Filleryer skaper lune hjem!

De finnes i alle hjem, er toppen av gjenbruk, og har fått en ny rennesanse = filleryer! Man blir aldri riktig lei dem, og de skaper uten tvil et lunt hjem! Fargene kan varieres i det uendelige, og de kan lages ut fra prinsippet "man tager hva man haver", eller man kan være selektiv i fargevalget. Min mormor hadde alltid filleryer i alle rom, og de passet veldig godt inn på kjøkkenet hennes, som ikke var ulikt dette, fra en reportasje i Sköna Hem! Bildene er fra et idyllisk torp.

Men jeg trenger ikke gå lengre enn mitt eget hjem for å finne filleryer! Her på kjøkkenet vårt hadde vi først ikke noe på gulvet. Og gulvvarmen til tross; etter hvert vokste det frem et ønske om noe lunene på flisegulvet, og slik ser det ut i dag. Filleryene kjøpte vi rimelig og greit på Ellos. Filleryen i blått og hvitt fantes også i en bredde som passet under kjøkkenbordet.

Vask av filleryer er vel ikke det enkleste, men i gamle dager holdt det nok for det meste med at man ristet dem litt - gjerne i hodet på naboen! Her fra en bygård i Oslo. Bilde er fra Oslo Byarkiv sin samling. Vask og skrubbing av filleryer skjedd gjerne i et vann eller i en elv. I dag er det flere vaskerier som tar imot filleryer til vask.

Filleryer kan man faktisk også hekle med en ekstra grov heklenål, og i Sunnmørsposten fant jeg dette:

Raske, runde ryer
* Runde filleryer lages med en grov heklenål. Rektangulære ryer kan også hekles, men kanten blir lett ujevn, derfor blir disse ryene finest når veves.* Vanlig, grov heklenål kan brukes, men ekstra spisse heklenåler med smal hals er aller best. Slike spesialspikkede heklenåler i kristtorn selges i Nøstebarn-butikker.* Gode materialer er gamle sengeklær, gardiner og duker. Utslitte flanellslakner gir de mykeste ryene. Klesplagg gir som regel for korte remser.* Gamle sengeklær koster ofte rundt kr 20 i Fretex-butikker, mindre på loppemarked. * Finner du ikke de rette fargene, kan du farge tekstilene i maskinen før du river dem opp.* Enkel rye-oppskrift finnes i boka "Brukt på nytt" (Det Norske Samlaget).

Toile de Jouy og et rosa toalett!

Jeg tror vel at mitt toalett ikke var som andre toaletter, og sikkert var en smule preget av at det bodde en DAME i huset! Lys rosa vegger, hvit liten hylle til krystall og pynt, hollandske fliser over hånd-vasken, og gamle romantiske sort-hvitt trykk i skjønn forening på veggene! Bordet i smijern fra rundt 1900 med detaljer i Jugend, var helt rustent da jeg kjøpte det i en bruktforretning, og det ble pusset opp i gull og svart - med perfekt plass til litt god litteratur (= interørmagasiner!) på toppen!

Dette var i starten på min store interesse for det franske Toile de Jouy-mønsteret. Og hadde dette vært et bad, er det nok fare for at det ville sett slik ut som bildet over eller under... i hvert fall i drømmene mine!

"The History of Toile Fabric Toile fabric is named after the "Manufacture Royale de Jouy". Jouy-en-Josas is a little town, near Versailles, southwest of Paris. Toile means canvas or cloth, and Jouy represents the abbreviated name of the town. Typical toile motifs often tell a story, about rural life, historic events, sometimes mythical,or oriental, most often pastoral scenes. These designs were manufactured in France from 1760 by Oberkampf who opened the first factory in the town of Jouy-en-Josas, chosen for the quality of its water. Toile de Jouy has been and is still increasingly popular today among decorators or designers, who incorporate its classic patterns in upholstery, wallpaper, bed linen, and even stationery." LovingFabrics

Bildene av begge badene er hentet fra housetohome i uk.

Oppskrift på heklet armebånd

En svipptur til Danmark er et hyggelig avbrekk, og min bedre halvdel og jeg la ut på en sånn liten utflukt forrige uke. Oslo-Fredrikshavn tur-retur. Vi har funnet oss et lite bakeri på hovedgaten der de åpner kl. 7, og hvor vi kjøper vår morgenmad. I påvente av at butikkene skal åpne. Jeg hadde sett meg uten en interiør-butikk jeg ville innom.

Men, jeg forstår ikke hva handelsstanden i Fredrikshavn tenker på! Man må være ombord i båten igjen kl. 9.30, og når åpner butikkene??? Jo nettopp 9.30! Så da ble det ikke noen shopping på meg. Kun det lille man fant ombord.

Og jeg endte i hvert fall opp med et dansk blad Hendes Verden. Hvor jeg fant en oppskrift på noen veldig enkle, men særs morsomme, heklede armebånd! Oppskriften følger her - sakset fra Hends Verden nr. 7/2009.



Hendes Verden har ellers en veldig fin nettside med både "håndarbeidsskole" (mange forskjellige teknikker), og gratis mønstre. Så der kan det lønne seg å ta en titt! Se her. For ordens skyld så er "stangmasker" det samme som stavmasker.

Lykke til!

Et lite vintereventyr!

Min bedre halvdel er mer enn fornøyd med vinteren, og akker og åkker seg over hver ny centimeter som daler ned...mens ungene jubler! Og det er vel en naturlig fordeling?! Nå er det så mye snø at han må opp på utbyggene vi har, og må måke ned snøen. Den har jo blitt våt og tung p.g.a. mildværet. Mens ungene rett over veien sier: "Endelig kom det nok snø til at vi fikk bygget snøhule!"

På håndarbeidsfronten har de vært et bitteliten pause med heklingen av Hexagon babytøfler. For i uken som gikk var det decopage som sto i fokus, og jeg var på et hyggelig formiddagskurs sammen med min mor, som også ville lære seg kunsten! Jeg har dekorert en liten blomsterkasse, som nå trenger noen strøk med lakk. Den har fått et morsomt motiv som jeg også skal overføre til et par grytekluter.

Og dette blir det nok tid til i dag, ettersom mannen i huset vil være opptatt med snømåking i noen timer! Men tilbake til babytøflene, så gjenstår det nå 1 såle (av 4), og så skal delene syes sammen. Jeg er litt spent på hvordan de vil bli, og håper jeg får det til! Dette er jeg ingen ekspert på, men det er jo som kjent en første gang for all ting!

Freias sjokoladedrømmer og gode barndomsminner!

Da mine besteforeldre flyttet til byen på 1960-tallet, bosatte de seg i en bygård tvers over gaten for Freia sjokoladefabrikk! Så når vi kom på besøk, luktet det neste alltid sjokolade både ute og inne, og det var jo som en drøm for et lite barn! Tenk å få bo rett ved en sjokoladefabrikk!!!!

Mange husker sikkert at Freia hadde små bøker med oppskrifter som ble utgitt med jevne mellomrom. Det ble visst 7 stk., den første kom i 1929. Min mor hadde én, og da jeg senere fikk eget hjem, bestilte jeg også Freias bakebok hver gang det kom nye! Mine barn vokste også opp med Sultankake, Marmorkake, Dronningruter og Freias rullekake!

Men utgivelsen av disse bakebøkene har tatt slutt. Isteden har Freia satset på oppskrifter i det de kaller for Freias Hjemmekonditori.

Men når har det kommet en fantastisk samlebok som heter Freia Hjemmekonditori - Oppskrifter & Inspirasjon hvor man har samlet en god del av oppskriftene fra de gamle bakebøkene, samt har lagt til litt nytt, og den boken er gull verdt for virkelig Freia-entusiaster! Jeg fikk den som overraskende gave av min mor nylig, og vet den kommer til å bli mye brukt her i huset! Boken kan kjøpes her eller i Meny-butikkene.

I anledning helgen kan dere få en liten, søt smakebit!

Dronningens Drøm:

· 3 egg
· 4 dl sukker
· 300 g smeltet smør
· 1 dl melk
· 5 dl hvetemel
· 1 ½ ts Freia Vaniljesukker
· 3 ts Freia Bakepulver
· 3 ss Freia Regia Bakekakao

Egg og sukker piskes til eggedosis, det tørre siktes i og røres inn vekslevis med melk og smeltet smør. Ha alt i en smurt og melet springform (24 cm). Stekes på 180°C i 30-40 minutter. Del kaken i to eller tre lag og fyll den med Freia Kakefyll med vanilje eller romsmak.

Sjokoladeglasur

· 3 dl kremfløte
· 400 g Freia Kokesjokolade 70 %
· 50 g smør

Gi fløten et oppkok og sett den til side, ha i sjokoladen. Når sjokoladen har smeltet røres blandingen sammen slik at den setter seg. Mykt smør røres i til slutt.

Dekor

· 3 pl Freia Kokesjokolade

Velg sjokolade etter hvor mørke du ønsker krøllene. Smelt sjokoladeplatene i en bolle i vannbad. Dekk en liten brødform med plastfolie. Hell sjokoladen i formen og sett den i kjøleskapet til sjokoladen har stivnet. Bruk en ostehøvel eller en potetskreller til å lage sjokoladekrøller. Krøllene blir finest hvis sjokoladen får ligge litt i romtemperatur først. Smør på sjokoladeglasuren og pynt som på bildet (se ovenfor).

God, søt helg!

Carl Larsson - en evig favoritt!

Carl Larssons malerier har alltid vært en stor favoritt hos meg, og jeg har alltid omgitt meg med minst ett av hans bilder. Det skaper en egen stemning og ikke minst inspirasjon, særlig dersom man ser etter det som skaper stemning i et hjem! Det som jeg nok har likt aller best, er bildet fra kjøkkenet deres hjemme i Sundborn i varme rødtoner, som står for hjemmkos og hygge, synes jeg! Det heter "Till en liten vira" og ble malt 1901. Se bildet i artikkelen Jul hos Carl Larsson i svenske Antik Världen.

For noen år siden var jeg enormt heldig, da jeg på en av mine bruktrunder kom over en gammel, slitt kunstmappe med Carl Larsson motiv, og det var jo det reneste varpet! Tror jeg betalte en femtilapp for det! Ett av bildene i mappen var det litt mindre kjente bildet fra kjøkkenet på Sundborn, der de renser sukkererter. Det er Carl Larssons hustru, Karin (som også var kunstner) og to av barna som gjør "kjøkkentjeneste"!

På Lilla Hyttnäs i Sundborn like ved Falun, skapet Carl Larsson og hans kone, Karin, et fantastisk hjem, som jeg besøkte for noen år siden, og som jeg aldri kommer til å glemme! Huset og hagen var som en drøm, og det var den ene åpenbaringen etter den andre! Til alt overmål var guiden vår ett av Carl Larssons barnebarn, og hun kunne selvsagt fortelle oss mer personlig om rommene, om opplevelser og hvordan de levde! Det var nok noen skikkelig store fester i rommene der, og kunstneren Anders Zorn var en av dem som stadig gjestet familien.

Når jeg ser på bildene fra turen til Sundborn, kan jeg nesten ikke vente til denne sommeren, hvor turen igjen går dit! Men denne gangen vil vi få med oss Anders Zorns hjem i Mora også, og så er det jo bare å håpe på like fint vær som vi hadde i 2002, men strålende sol og 30 grader i skyggen! Den gangen gikk turen dit på 2 hjul i svingen (=mc), mens i år kjører vi standsmessig med 6 hjul (= bil + campingvogn), så det blir litt mer komfortabelt!

Den store overraskelsen!

- Kan jeg lære å strikke, mormor? spurte Malin allerede da hun var 3 år gammel, mens hun hang over skulderen min, og beundret hvordan pinnene fløy, frem og tilbake! Og da svarte jeg henne at det skulle jeg lære henne, bare hun ble litt større, sånn cirka 5-6 år!

Og det løftet ble ikke glemt! For en liten stund siden kjøpte jeg barnestrikkepinner til henne og litt garn, og vi satte i gang! Det skulle vel egentlig bli et dukkeskjerf. Så ønsket ville hun at det skulle bli pannebånd. Men siden garnet var i ull, og Malin begynner å klø bare du sier "ull" til henne, så ble den ideen også lagt bi!

Men så kom jeg på at jeg fikk en veldig søt nålepute av Malins mamma, som hun hadde strikket på skolen da hun gikk i 2. eller 3. klasse, og som jeg bruker fremdeles! Kanskje et slikt litt mindre prosjekt ville være en lur start? Så kunne vi heller kjøpe noe bomullsgarn og ta fatt på pannebånd litt senere?

Sjansen til å fullføre "prosjekt nålepute" kom da hun skulle være hos oss i helgen! I løpet av kvelden strikket Malin ferdig, og vi ble enige om hvordan nåleputen skulle se ut, og hvilket stoff som skulle være på baksiden. Og mens hun sov sin søteste søvn, sydd jeg det hele sammen!

Lørdag morgen beundret hun nåleputen og sa: "- Den ble veldig fin, mormor!" Og etter frokost gikk vi i gang med dekoren, som endte opp med en fargerik heklekant og en søt bjelle på toppen, som kom fra "syskrinet med det rare i"! Godt å ha alt mulig på lur!

Så pakket vi nåleputen ned i en søte engleboks, og overrekkelsen kunne finne sted! - Det håper jeg ble et hyggelig minne for Malin om hennes aller første selvlagede strikke-ting, og et hyggelig minne for mamma'n hennes å ha i årene fremover! Og for meg - mormor - var det hyggelig å kunne bidra til at Malin lærte å strikke sine aller første masker - og forhåptenligvis til at hun vil bli glad i å strikke, og vil kose seg med det i årene fremover!

Rødhette varmer et mormorshjerte!

Jeg er mormor til noen ordentlig søte små, og i går var jeg barnevakt for lille Rødhette her og storesøsteren hennes! I noen timer fikk Rødhette ha meg heeelt for seg selv, før storesøster trampet inn døren og forlangte oppmerksomheten, for her skulle det strikkes! Men da var vi nesten ferdig med eventyret på sengen, så det var helt greit for Rødhette det!

Storesøster på 6 år har jeg begynt å lære og strikke, og det er utrolig hvor fort hun får dreisen på det! Dukkeskjerfet skal bli pannebånd nå visst, men vi får se hva det ender opp med! Til helgen kommer hun en tur til oss i huset i skogen, og da skal vi bruke riktig god tid både på strikking og andre sysler! Tid er nøkkelen her, og alenetid med mormor! Så får lillesøster få alentid hun også en annen gang.

Luen, skjerfet og vottene strikket jeg til Rødhettes storesøster for noen år siden, og det er hyggelig å se at det er flittig i bruk! Luen er litt snau nå, men vottene og skjerfet brukes ennå. Jeg har en egen oppskrift på en slik lue som jeg bare kan forstørre litt, så det skal nok snart bli strikket en ny en!

Engler i sne!

De spillende amorinene på gardinene i gangen ser ut på sneen, som akkurat nå laver ned! Og det må innrømmes at det ser vakkert ut, selv om jeg foretrekker grønn bakgrunn bedre! Stoffet fant jeg en gang for mange år siden, og det ble først brukt til drapering i et skikkelig damesoverom (=mitt)!

Men etter at damesoverommet ble byttet ut med hus for 2, fikk stoffet en ny rennesanse! Det ble klippet opp, og motivet plasser slik at det passet i åpningene til de to sidevinduene. Man ser ut, men det hindrer innsyn. Det er feste oppe og nede med en enkel spiralsnor, som man får i metervare med festekroker.

Ny seng til barnebarna!

Vi har et eget rom til små og store overnattingsgjester, og nå har vi fått oss ny seng til barnebarna! Det var et oppusningsobjekt da, og ved første øyekast så den ikke mye fristende ut... Maling som skallet av, og finérplatene var delvis fylt med stoff som hang og slang. Og under stoffet var platene ødelagt. Det så ut som endel arbeid...



Men, det var noe med den sengen - den var helt spesiell! Og sikkert en veldig gammel uttrekksseng: Bena var fint formet, endestykket oppdelt, det var hyggelige sprinkler, og flere lag maling - det første i brunt. Jeg vil anta at den godt kunne være fra rundt 1910-20. For meg så den litt Carl Larsson-aktig ut.

Så vi tok den med hjem, og den ble riktig fin til slutt! Den lyseblå malingen ble beholdt. Og etter litt pussning med sandpapir, for å få en litt patinert effekt, og nye plater kledd med vatt og smårutete stoff, samt litt pynt ved hodegjerdet, er den nå klar til bruk!