fredag 17. februar 2012

Den store overraskelsen!

En gang bodde mine besteforeldre i et lite hus som ble kalt for "strykejernet". Navnet hadde det fått p.g.a. det spisse taket! Huset ble senere revet, for å gi rom til ny moderne bebyggelse. 

Her er min mor og hennes søster utenfor huset en vårdag på 1940-tallet! Foreldrene jobbet i byen, og reiste grytidlig hver morgen, mens småjentene måtte passe seg selv. Det var ikke noe SFO den gangen!

En dag kom faren deres hjem med en stor eske. - Det er en overraskelse! sa han. Og jentene fikk pakke opp, mens hel familien sto spente rundt kjøkkenbordet og trippet!

Og inni kom det til syne en vakker veggklokke, som øyeblikkelig ble hengt opp på stueveggen! Så var det bare å vente på at den skulle slå. Og idet den sa: - Ding, dong! Ding dong! brøt jubelen løs!

Veggklokken hang i alle år på mine besteforeldres stuevegg! Den ble flyttet på utallige ganger, men klarte flytteturene bra! Klikk på bildet for å høre lyden av klokken!

Og nå har den altså havnet hos meg! Og her henger den, og vitner om min besteforeldres liv gjennom hele 1900-tallet. Min mormor ble hele 99 år gammel!

Her er fra glade dager på 1970-tallet, da mine besteforeldre nøt sommerdagene i en tresnekke på Oslofjorden! Båten gikk dessverre på et skjær og sank, så det ble en brå slutt på båtlivet!

Veggkokken deres var sikkert en dyr anskaffelse den gangen. Men det er en pen klokke, som de hadde glede av i mange år! Og nå henger den på vår vegg, selv om den her hos oss står på "lydløs"!

10 kommentarer:

  1. Så flott historie og koselige bilder! Veldig moro å se.
    Dere er vel på ferie fremdeles, så kos dere videre i varmen. Og god helg.

    SvarSlett
  2. Så koselig innlegg og vakre bilder!
    Følte nesten at tiden stod stille en stund her ved kjøkkenbordet:)
    Heldig du som har et slikt vakkert minne etter dine besteforeldre, kan tenke meg det var stas og få en slik flott klokke i hus:)
    Ønsker deg en nydelig helg, klem Hanne

    SvarSlett
  3. Det er så viktig å ta vare på slektsklenodier.

    De nye robotorden er helt umulig å lese. Det tar veldig lang tid å legge inn kommentar. Her lest flere steder at folk dropper å kommentere dere det der ordbekreftelse.

    SvarSlett
  4. Fin historie om klokken :-) Den var fin:) Elsker gamle ting♥ ekstra kjekt når det er arv og ha det fremme:)
    Go helg,klem

    SvarSlett
  5. Så koselig at du forteller historien bak :) det var en veldig fin klokke :)

    Ha en strålende helg! (her skinner sola og varmer litt opp)

    SvarSlett
  6. Koselig med gamle ting som har en historie og klokken var utrolig koselig. Mine foreldre hadde en liknende en arvet etter min oldemor, men den havnet hos min søster. Har angret på at jeg ikke ville ha den - den var "ute av drift" kan man si. Og hva skulle jeg vel men klokke som ikke virket?
    I etterpåklokskapens lys skulle jeg nok sendt den til en urmaker for reparasjon og hengt den på stueveggen min etterpå. Hos oss blir det feiring av minstejentas 18årsdag i helgen. Rart at hun er voksen - tiden går så altfor fort.
    God helg til deg.
    Hilsen Berit

    SvarSlett
  7. Det er dejlige minder at have. Godt at den har faet et godt hjem hos dig.
    Jeg har ogsa hele 2 klokker fra mit hjem i Danmark. Jeg er nu bosat i Californien og fik dem sendt herover. Den ene er et Bornholmer ur fra 1700 tallet som min far retaurerede selv. Han var maler og elskede at restaurere gamle ting. Den anden er en Amerikaner vagklokke, som nu er kommet tilbage til Amerika. Jeg glader mig over bornholmeren i min stue, og den slar hver time og jeg trakker den op hver aften, akkurat ligesom jeg husker min far gjorde. Mit lille barnebarn elsker ogsa at trakke det op og det er det forste han gor nar han kommer pa besog. Klokkens tikken giver mig ro da det er ligesom et hjerteslag her i mit hjem (home away from home).
    Knus, Lisbeth.

    SvarSlett
  8. Koselig histore. Klokken får selvfølgelig stor personlig verdi med en slik bakgrunn.

    God helg til deg!

    SvarSlett
  9. Jeg har minner om en gammel bestefarsklokke, for den hang over hodet mitt i de årene jeg leide hus av mine besteforeldre. Langt oppi skauen, med utedo og brønn, og jeg var mørkredd. Sikkert derfor jeg likte så godt lyden av klokka. Nå henger den hos min mor, og fremdeles ønsker jeg med den klokka. Klem Grethe

    SvarSlett
  10. Mine svigerforeldre har en lignende klokke, og den kunne jeg ha tenkt meg ja ;) Mine foreldre har en enda eldre (slik med en ørn øverst). Den kan jeg vel håpe litt mere på, men det gjør vel også mine to søstre ;) Men lyden ville jeg ha hatt på ja! Jeg elsker forresten slike slektshistorier!

    SvarSlett