Sidsel Høiviks Fana-bolero som vakker bunadsjakke!

For et års tid siden vant en av mine lesere Sidsel Høiviks strikkebok Lekre masker og lekne sting her hos meg!

Og nylig fikk jeg vakre bilder i retur av hennes vakre bunadsjakke, som hun har strikket etter modellen Fana-bolero!

Boleroen har fått vakre broderier som er tilpasset fargene på hennes Sigdal-Eggedalsbunad med Kongebord, med garn som hun har fått fra en bunadsyerske!

Jakken er strikket i Sandnes Alpakka, og heklekanten er i Gullfasan fra Dalegarn.

Jeg synes Fana-boleroen var et veldig godt alternativ til bunadsjakke, og tror den kan brukes - med lokal tilpasning - til mange andre bunader også!

Oppskrift finner du altså i Sidsel Høiviks bok Lekre masker og lekne sting! Tusen takk til Sol for lån av bilder!

Nancy koften min (8): Medaljens bakside!

Gleden over at Nancy koften min var ferdig, hadde en aldri så liten bismak. Kan du finne 1 feil?

Hvis du ikke ser det, kan jeg avsløre at noen masker er snurpet sammen nederst på ryggen. Og det skyldes et fatalt arbeidsuhell, der jeg hadde skjøtet 2 tråder, men altså ikke godt nok.

Og når jeg i tillegg klippet over en løs ende, som viste seg å ikke være så løs, raknet det helt, bokstavelig talt, og det ble et stort hull!

Dette skjedde da jeg skulle begynne på mønsteret øverst, så det var ikke bare å rekke opp heller. Så jeg valgte det nest beste - å sy det så pent som mulig sammen!

Men pent ble det ikke! Og etter litt grubling kom jeg på at noe pynt av et eller annet slag, som skjulte det, var løsningen!

Så jeg heklet 1 sommerfugl til å dekke over fadesen med! Eller rettere sagt 2, så jeg kunne feste en tilforlatelig på forsiden også!

Sommerfuglene ble heklet utfra veien blir til mens du går-metoden, og fikk broderte følehorn!

Og når jeg nå ser på Nancy koften min, er det med glede! Det var ikke like moro da jeg, på lang avstand, kunne se at den ikke var pen bak!

Men medaljens bakside, og fortvilelsen over at jeg kunne gjøre en slik feil, er blitt snudd til glede over å ha funnet en løsning som ble så pen!

Så aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Jeg har også lært at skjøting av tråder bør gjøres i oppklippsmaskene midt foran!

Hardanger folkemuseums bunads- og hardanger søms utstilling!

Som jeg skrev om i Vårt vakre Vestland, har vi hatt en fantastisk flott tur vestover denne sommeren! Og besøket på  Hardanger folkemuseum i Utne ble et absolutt høydepunkt!

Jeg hadde gledet meg lenge til å se Hardangerbunad og Hardangersømutstillingen i selve Hardangers vugge!

Her er det beste av det beste av Hardangersøm tatt vare på - bl.a. dette forkleet, som vant en pris under Verdensutstillingen i Paris 1900!

Og bunadsutstillingen var et mekka, for den som er interessert i perlebringekluter, brudekroner, og vakre bunader! Nasjonalen, ble Hardangerbunaden kalt, etter unionsoppløsningen i 1905!

Og mange år tidligere hadde Tidemann og Gude malt sitt kjente maleri "Brudeferden i Hardanger" (1848), som museet har gjenskapt her!

Her kan man se nærmere på de forskjellige bunadene,

og ta bruden, i sin vakre brudekrone, nærmere i øyensyn!

I montre ligger de vakreste perlebringeduker på rekke og rad,

og et dåpsbarnet er kledd i sin fineste stas på den store dagen!

Samlingen av dåpsluer og barneluer er også stor!

Bygårdsmannen hadde muligens mer sans for utstillingen av vakre hardingfeler!

Eller som han selv sa det:

- Det beste med hele museet var de gode svelene!

Så der fikk mor påskrevet det passet!

Men skulle du være på de kanter, har Hardanger folkemuseum i Utne noen flotte utstillinger!

Nancy koften min (7): Fine klippe kanter!

Som jeg lovet dere i innlegget Fancy Nancy ferdig! skal jeg vise dere hvordan jeg har gjort klippekantene fine, og hvordan jeg festet knappene!

Her er koften klar til å klippes opp foran, etter at knappestolpene er strikket! Se hvordan du syr og klipper opp foran her!

Denne gangen valgte jeg å dekke klippekantene med et lyseblått og hvitprikkete bomullsbånd fra Stoff&Stil - se her!

Det ble sydd på med ørsmå sting for hånd, og ble skrådd litt øverst mot halskanten. Jeg synes det ble veldig delikat, og passet godt til fargene i koften!

De eplegrønne perlemorsknappene sydde jeg først på uten ekstra feste.

Men det ble for løst. Så jeg fant frem knappesamlingen min, hvor det bl.a. er noen gamle knapper etter svigermor!

Og noen av disse ble så festet på baksiden, ved at knappene foran og bak ble sydd fast til hverandre!

I neste Nancy-innlegg skal dere få se litt av medaljens bakside, og hva jeg gjorde med det!

Til seters!

Tradisjonen tro har vi også denne sommeren fått noen fine dager ved Lillehammer, og har som vanlig ligget på Biristrand Camping ved Mjøsa! Se her!

Og da er det naturlig å ta en tur til seters, med matpakke i sekken, og gode fjellstøvler på bena!Området her er en del av Fåberg Vestfjell, og veien fører inn til Skjellbreia.

Vi vandret innover seterveien på en litt grå og ruskete dag, og var så heldige å finne et sted å innta nistematen, med utsikt utover skog og fjell!

Seteren vi stoppet ved heter Søre Tråseth, og er en del av setergrenda Vismundsetra. Her sto nøkkelen klar i døren til både budne og ubudne gjester!

Men ville man en tur på det lille huset med hjerte i døren, var kanskje ikke så lett å finne frem dit!

På låven var det nok lenge siden det hadde stått noen dyr,

og grinda hadde nok sett bedre dager! Sikkert ikke nok til å holde noe som helst ute!

- Tror du det er løse kuer her?

- Løse og løse. De pleier jo å gå fritt i fjellet om sommeren da!

- ...

Så neste gang skal vi sykle innover, slik at jeg, en byjente, har en viss fluktmulighet!

Og så skal jeg huske på å late att grinda etter meg, så vi ikke får ubudne gjester!