Men nå vil jeg skrive litt om folkene som bodde der, deres slit, og den dramatikken som skjuler seg i de gamle tømmerveggene!
Jeg starter med
Hafsrødkasa. Husmannsplassen ble trolig bygget på midten av 1700-tallet, og i
1801 var det husmannen Ole Larsen, hans kone Sirie, og deres to sønner på 17 og 20 år som bodde i den lille stua.
Skog- og tømmerdrift var en viktig inntektskilde for husmennene og deres familier. Men det var hardt, og kunne være et farlig arbeide. Ulykkene var mange.
Det er flere familier som i løpet av 1800-tallet flytter inn og ut av den lille stua, og i
1910 er det enkemannen Henrik Henriksen som er forpakter og bor på Hafsrødkasa med 5 barn og 1 barnebarn.
Livet har satt sine spor. Like før jul 1909 dør hans kone, Klara Hansdatter, på Hafsrødkasa av en svulst i magen. Hun var enke med 4 barn da hun giftet seg med Henrik i 1898.
Begge var født i Sverige, og var blant de mange svensker som flyttet til grenseområdet rundt Halden, der var godt om arbeide i jord- og skogbruket og i
den voksende industrien. I
dødsfallsprotokollen står det at 48 årige Klara etterlater seg 2 ukonfirmerte barn, samt 4 myndige barn fra første ekteskap.
Men livet gikk videre, og den eldste datteren til Klara, 22 år gamle Josefine Marie Hansdatter, tok sannsynligvis over rollen som mor for de to yngste barna på 9 og 10 år. Hun hadde dessuten sitt eget barn - femårige Harry Eugen - som hun fikk utenfor ekteskap med sønnen på nabogården.
Før historien fortsetter, vil jeg fortelle at Henrik H. Hafsrødkasa var forpakter i mange tiår etterpå, frem til 1949, da Hafsrødkasa ble forpaktet bort til andre. Han var enkemann hele sitt liv, og døde 92 år gammel i 1956.
Etter morens død gjorde Josefine Marie så godt hun kunne for å være en god husmor og mor. Men helsen skrantet, og hun følte seg ofte trett. Og hun bar på en stor sorg fordi hun ikke fikk gifte seg med gårdbrukersønnen som var far til Harry Eugen. Hans foreldre hadde motsatt seg det. En husmannsdatter var ikke bra nok for en gårdbrukersønn.
Så, en sen augustdag i 1912, faller Josefine Marie om. Lege blir tilkalt, men livet hennes ebber ut. I kirkeboken står det at hun døde av "hjertelammelse". Kanskje døde hun av hjertesorg, eller av en medfødt hjertesykdom?
Og igjen var familien på Hafsrødkasa rammet av en stor sorg. Og ikke minst ble det vanskelig for familien å ta seg av de minste barna, når faren og brødrene var på skogsarbeide. Jeg vet ikke hvordan de klarte det, men alle de små barna ble trolig boende på Hafsrødkasa i oppveksten. Ved deres konfirmasjoner oppgis det at de bor på Hafsrødkasa.
Neste gang skal du få høre om det store
Mysteriet på Hafsrødkasa - en hendelse som ble omtalt landet rundt!
Som
bakgrunn for historien har jeg brukt opplysninger i kirkebøker,
offentlige registre, avisartikler, m.m. Mye fakta og noe fiction, altså!
