mandag 21. oktober 2019

Høst i Oslo!

En tur langs Akerselva er en opplevelse til alle årstider, men høsten har definitivt de flotteste fargene! 
Her har vi tatt en avstikker ved Vøyenbrua for å gå en tur gjennom trehusbebyggelsen i Maridalsveien! Huset til høyre er Biermannsgården.
Her kan man se inn av vinduene i den fredede gården fra 1700-tallet! 
Her har høstbladene tatt regien!
Og det ene huset etter det andre blir foreviget! 
Det er viktig å snu seg også!
Her har vi gått en sidegate ned mot Akerselva igjen.
Den leder ned til Beierbrua, der elva går ut i Vøyenfallene.
Her finner du også statuen av fabrikkjentene, som du kan lese om her.
Hønse-Lovisas hus er også et landemerke ved Beierbrua!
Turen vår fra Kjelsås til Ankerbrua er ca. 7-8 km lang, og anbefales på det varmeste! 

fredag 18. oktober 2019

Strikk en Hipsterlue til kalde dager!

Denne Hipsterluen i en fin høstfarge strikket jeg til sønnen min nylig!
Garnet har fargen 890 Rust melert, og er en blanding av alpakka, merinoull og litt nylon.
Den er strikket i Sterk fra Du Store Alpakka, som kommer i veldig  mange fine farger!
Garnet var fint å strikke med, og røytet ikke.
Toppen er felt etter et bestemt mønster, slik at det dannes 4 forskjellige "panel".
Oppskriften i både dame og herrestørrelse, finner du hos DROPS her.
Jeg kommer nok til å strikke flere av disse Hipsterluene!
Her holder luen sønnen min god og varm under tvillingenes fotballtrening, en kald og regntung kveld i oktober!

tirsdag 15. oktober 2019

Det sitter i veggene: Mysteriet på Hafsrødkasa! Del 1.

I innlegget Min barndoms sommere ved Halden! fikk dere høre om husmannsplassene Hafsrødkasa og Ertehaugen under Hafsrød gård utenfor Halden.
Men nå vil jeg skrive litt om folkene som bodde der, deres slit, og den dramatikken som skjuler seg i de gamle tømmerveggene!
Jeg starter med Hafsrødkasa. Husmannsplassen ble trolig bygget på midten av 1700-tallet, og i 1801 var det husmannen Ole Larsen, hans kone Sirie, og deres to sønner på 17 og 20 år som bodde i den lille stua.
Skog- og tømmerdrift var en viktig inntektskilde for husmennene og deres familier. Men det var hardt, og kunne være et farlig arbeide. Ulykkene var mange.
Det er flere familier som i løpet av 1800-tallet flytter inn og ut av den lille stua, og i 1910 er det enkemannen Henrik Henriksen som er forpakter og bor på Hafsrødkasa med 5 barn og 1 barnebarn.
Livet har satt sine spor. Like før jul 1909 dør hans kone, Klara Hansdatter, på Hafsrødkasa av en svulst i magen. Hun var enke med 4 barn da hun giftet seg med Henrik i 1898.
Begge var født i Sverige, og var blant de mange svensker som flyttet til grenseområdet rundt Halden, der var godt om arbeide i jord- og skogbruket og i den voksende industrien. I dødsfallsprotokollen står det at 48 årige Klara etterlater seg 2 ukonfirmerte barn, samt 4 myndige barn fra første ekteskap.
Men livet gikk videre, og den eldste datteren til Klara, 22 år gamle Josefine Marie Hansdatter, tok sannsynligvis over rollen som mor for de to yngste barna på 9 og 10 år. Hun hadde dessuten sitt eget barn - femårige Harry Eugen - som hun fikk utenfor ekteskap med sønnen på nabogården.
Før historien fortsetter, vil jeg fortelle at Henrik H. Hafsrødkasa var forpakter i mange tiår etterpå, frem til 1949, da Hafsrødkasa ble forpaktet bort til andre. Han var enkemann hele sitt liv, og døde 92 år gammel i 1956.
Etter morens død gjorde Josefine Marie så godt hun kunne for å være en god husmor og mor. Men helsen skrantet, og hun følte seg ofte trett. Og hun bar på en stor sorg fordi hun ikke fikk gifte seg med gårdbrukersønnen som var far til Harry Eugen. Hans foreldre hadde motsatt seg det. En husmannsdatter var ikke bra nok for en gårdbrukersønn.
Så, en sen augustdag i 1912, faller Josefine Marie om. Lege blir tilkalt, men livet hennes ebber ut. I kirkeboken står det at hun døde av "hjertelammelse". Kanskje døde hun av hjertesorg, eller av en medfødt hjertesykdom?
Og igjen var familien på Hafsrødkasa rammet av en stor sorg. Og ikke minst ble det vanskelig for familien å ta seg av de minste barna, når faren og brødrene var på skogsarbeide. Jeg vet ikke hvordan de klarte det, men alle de små barna ble trolig boende på Hafsrødkasa i oppveksten. Ved deres konfirmasjoner oppgis det at de bor på Hafsrødkasa.
Neste gang skal du få høre om det store Mysteriet på Hafsrødkasa - en hendelse som ble omtalt landet rundt!

Som bakgrunn for historien har jeg brukt opplysninger i kirkebøker, offentlige registre, avisartikler, m.m. Mye fakta og noe fiction, altså!

mandag 7. oktober 2019

Retro strikkeoppskrift: Dale sett til barn 1-3 år!

I dag får dere strikkoppskriften til en søt genser med korte og lange ermer, og kort selebukse i str. 1-3 år!
Oppskriften er fra 1950-tallet. 
Genseren strikkes med striper i fargene hvitt, rosa, lyseblått gult og sort, mens kortbuksen er ensfarget.
Settet ble strikket i Flamingo ullgarn fra Dale garn. Her fra Prøvebok for Dalegarn
Her kan du lese om garnet. Det har en strikkefasthet på 30-32 m. pr. 10 cm.
I dag kan du finne tilsvarende, tynt baby ullgarn her, her og her.
Oppskriften kan du laste ned som pdf-fil hos meg her.
Se flere retro barneoppskrifter her.

torsdag 3. oktober 2019

En trehuls sykkels nye liv: Skal varsle om at barn leker, så kjør foriktig!

Mens vi kjørte på den svenske landsvägen mellom Motala og Godegård, der vi skulle besøke Svenskt porslinsmuseum, så vi dette skiltet! 
Og det hadde unektelig en viss effekt med trehjulssykkelen som var festet til det! På vei tilbake så vi at det hang en barnesykkel der også.
Og jeg har tenkt at det var en god ide! For i den lille gaten der vi bor, er det mange som kjører for fort der barn faktisk sykler og leker. Foto.
Foto: På Akebrett på Lønset Romsdalsmuseet)
Det minner meg om historien om akebrettet, som en sint pappa en gang sendte ut foran en bil! Etterpå skrek han:
- Ungen min kunne ha sittet på det akebrettet!
Den unge sjåføren, som hadde kjørt altfor fort i området i lang tid, fikk seg nok en skikkelig lærepenge!
Og en trehjulssykkel - lett synlig ved veien - tenkte jeg ville være en liten påminnelse om hva som plutselig kan dukke opp i et boligstrøk!
Så da ble det en  titt på Finn, og nå står den i innkjørselen vår, og håper på å bli sett!
Og i høstsolen er den ganske lett synlig!
Til vinteren blir trehjulssykkelen byttet ut med en kjelke eller et akebrett! Hva synes du?