søndag 28. februar 2010

Ikke lett å ta farvel!

I går hadde jeg en litt trist dag, og jeg har ikke helt kommet over det ennå! Jeg la nemlig ut på siste reis med "babyen" min, og jeg hadde ikke trodd det skulle bli så vanskelig! -Det er en BIL liksom, og den kan du vel ikke få et sånt forhold til!

Men det kan man altså, i hver fall jeg. For vel 2 år siden fikk jeg den i forskudd på 50-års gave fra min bedre halvdel, og jeg var ekstatisk, og visste ikke hvilket ben jeg skulle stå på! Det var en bil jeg hadde drømt om lenge, fått VELDIG lyst på, og så var jeg plutselig eier av en!

Siden har den vært min trofaste følgesvenn! Ligget stødig på veien, og ikke funnet på noe tull! Startet promte, selv i -25, og har aldri sviktet. I går ble den avlevert til ny eier, som hadde totalvraket sin egen bil på glatte veier for 1 uke siden. Hun kunne ikke tenke seg noe annet enn AKKURAT maken bil, så da er vi flere fan av VW Bora, tydelig vis!
I dag er det en selvfølge at alle damer kjører bil, men det var ikke så vanlig da jeg vokste opp. Min egen mor tok sertifikat i 1966, og kjørte rundt i sin egen VW boble fra 1970, noe som førte til stor misunnelse blant nabokonene!
Under ser dere min farmor i 1950, foran deres store stolthet! Molstad-drakten som hun har på seg på bildet, var burgunderrød, og selvsagt hadde hun en lekker hattekreasjon til! Drakten henger forresten i mitt skap nå, og er et hyggelig minne!
Jeg blir ikke uten bil da, men i fremtiden vi skal klare oss med 1. Det er penger og miljø spart, og går sikkert fint! Det var leit å si farvel til bilen min. Men egentlig var jeg lettet over at jeg og bilen kom helskinnet frem til møteplassen, på de ekstremt glatte og snødekte veiene som det var i går!
Så hyggelig at så mange deltar i 1 års feiringen min, og ikke minst at dere legger igjen så mange koselige hilsner! Det blir jeg veldig GLAD for! God søndag, og kjør pent!




13 kommentarer:

  1. Ja,man får faktisk et forhold til en bil, så rart det enn høres ut. Jeg kjører en gammel Golf, og gubben kjører en ikke fullt så gammel Golf;)
    Så VW-merket kan vi;) Satser på en bil med tid og stunder vi også.
    Kos deg denne søndagen uten bil og klem fra meg;)

    SvarSlett
  2. Så koselig blogg du har, og jeg følte jeg leste om en likesinned da jeg lest innlegget ditt. Jeg har akkurat solgt min første bil, en bil jeg har vært kjempeglad i, som aldri har sviktet, og som også var morfars siste bil... Jeg gråt fælt dagen før bilen skulle hentes, men heldigvis ble den hentet mens jeg var på jobb, spørs nok om jeg hadde klart å se den dra avgårde for alltid.. Så jeg forstår det godt, det er ikke "bare" en bil, det blir også en trofast venn :)
    Jeg har blogget det hele om du vil lese om det :) (http://missladylovelylocks.blogspot.com/2010/02/mimring.html)

    Ha en fin søndag.. :)

    Klem Hege

    SvarSlett
  3. Det har jeg igrunnen ikke tenkt på, at jeg kunne få en bil i 50-årspresang. Og jeg som blir 50 neste lørdag....
    Jovisst blir man knyttet til biler, særlig de som går trofast. (Vi har en VW Tiguan og er veldig glad i den).
    De andre bråkebøttene som feiler både det ene og det andre, er man sjeleglad for å bli kvitt ...
    Koselig med enda et bilde av farmor, like stilig i 1950 som på 20-tallet!
    Så flott å kunne klare seg med én bil - vi MÅ ha to, men jeg skulle gjerne ha brukt de bilpengene på noe annet....
    Ha en riktig god søndag :)

    SvarSlett
  4. Hej.
    Føler med dig angående bilen.
    Min gode veninde afleverede sin bil til nye ejere for et par mdr. siden.
    Den har vi taget mange dejlige ture i sammen,så selv jeg syntes det var lidt trist.
    Et par uger efter, da vi var inde i byen, hev hun mig pludselig over gaden, og pressenterede et ældre par for mig, med denne ordlyd:
    "Kom Bodil, så skal du hilse på min bils nye forældre!"
    DE SÅ LIDT "RART" PÅ OS!
    OGSÅ GOD SØNDAG TIL DIG.

    SvarSlett
  5. kjære Cathrine.
    klart man kan få et forhold til en il som har oppført seg så eksemplarisk som din har,
    men godt at andre får nyte den
    vet du ..eg er en av de få som ikke har lappen..men jeg har elektrisk sykkel hihihi,,
    har noe med ye som jorde at jeg ikke fikk lov dengang jeg var ung,men nå er regler forandret,men nå har jeg mer enn nok med sykkel,
    hadde ikke tort nå,
    men jeg har klart meg ..
    nydelig bilde av din mor med den bilen.
    ha en fin søndag.
    klem fra sylvia

    SvarSlett
  6. Kos deg riktig med bankremissen, og kanskje du skulle sette av noen bittesmå prosenter og besøke Frøken Olsen en vakker sommerdag....
    Hm, ja, smørkopper hører med til møblerte hjem, men nå er mitt hjem aldeles overmøblert, i alle fall av alle typer porselen - påstår min kjære....
    Og jeg påstår at vi drukner i hans gamle familiemøbler, he, he - det har sine sider å være bosatt på gård ....

    SvarSlett
  7. ja en blir glad i bilen sin..iallefall hvis den ikke finner på for mye tull!!
    ang såpe koppen..det har jeg glemt..skal ta tak i det ;))
    klem fra meg til deg;))

    SvarSlett
  8. Hei. Så flott blogg du har, den vil jeg følge! Herskapelig bilde av farmor, liker de andre gamle bildene i eldre innlegg også. :-)

    SvarSlett
  9. Er nok miljøbesparende å ha bare en bil ja. Vi har hatt to biler i alle år, men nå jobber jeg i gangavstand fra huset vårt, så jeg trenger egentlig ikke bil for å komme meg på jobb lenger. Men så er det slik at ungdommene vokser til og plutselig er vi fire sjåfører i heimen. Så vi fortsetter nok med to biler ennå noen år.

    SvarSlett
  10. En kan bli veldig glad i en bil ja:o) Vi har også to biler, og jeg er def. mest glad i min:o)
    Så fine bilder du viser. Blir skikkelig nostalgisk av bildene med "boblene". Husker vi hadde en slik når jeg var liten:o)))
    Ønsker deg en flott uke!
    Klem fra Solveig

    SvarSlett
  11. Skulle ønske at jeg hadde "bobla" ennå. Den var stedet for både forlovelse, bryllupsbil, hjem fra sykehus med både 1. og 2. barn.....
    Klart man knytter seg til bilen sin.
    Ha en super uke . Klem :O)

    SvarSlett
  12. Jeg skjønner vemodet, for har vært gjennom det samme selv.

    Flott at dere tenker miljø. Hvis alle kunne gjøre bare en liten greie, så hadde vi vært et langt skritt i riktig retning for å kunne overlevere kloden til neste generasjon.

    Ha en flott kveld.

    SvarSlett
  13. I love the photo of your grandmother in front of her car. We don't have the Bora here, it's the Jetta. I'd never even heard the name Bora. It's funny how the company sells them under different names in different countries.
    Blessings,
    Marcia

    SvarSlett