Ikke lett å ta farvel!

I går hadde jeg en litt trist dag, og jeg har ikke helt kommet over det ennå! Jeg la nemlig ut på siste reis med "babyen" min, og jeg hadde ikke trodd det skulle bli så vanskelig! -Det er en BIL liksom, og den kan du vel ikke få et sånt forhold til!

Men det kan man altså, i hver fall jeg. For vel 2 år siden fikk jeg den i forskudd på 50-års gave fra min bedre halvdel, og jeg var ekstatisk, og visste ikke hvilket ben jeg skulle stå på! Det var en bil jeg hadde drømt om lenge, fått VELDIG lyst på, og så var jeg plutselig eier av en!

Siden har den vært min trofaste følgesvenn! Ligget stødig på veien, og ikke funnet på noe tull! Startet promte, selv i -25, og har aldri sviktet. I går ble den avlevert til ny eier, som hadde totalvraket sin egen bil på glatte veier for 1 uke siden. Hun kunne ikke tenke seg noe annet enn AKKURAT maken bil, så da er vi flere fan av VW Bora, tydelig vis!

I dag er det en selvfølge at alle damer kjører bil, men det var ikke så vanlig da jeg vokste opp. Min egen mor tok sertifikat i 1966, og kjørte rundt i sin egen VW boble fra 1970, noe som førte til stor misunnelse blant nabokonene!

Under ser dere min farmor i 1950, foran deres store stolthet! Molstad-drakten som hun har på seg på bildet, var burgunderrød, og selvsagt hadde hun en lekker hattekreasjon til! Drakten henger forresten i mitt skap nå, og er et hyggelig minne!

Jeg blir ikke uten bil da, men i fremtiden vi skal klare oss med 1. Det er penger og miljø spart, og går sikkert fint! Det var leit å si farvel til bilen min. Men egentlig var jeg lettet over at jeg og bilen kom helskinnet frem til møteplassen, på de ekstremt glatte og snødekte veiene som det var i går!

Så hyggelig at så mange deltar i 1 års feiringen min, og ikke minst at dere legger igjen så mange koselige hilsner! Det blir jeg veldig GLAD for! God søndag, og kjør pent!