Bryllups gave i 1901: Vakker stolpekanne i porselen!

Denne stolpekannen med bordskåner fikk mine oldeforeldre i bryllupsgave i 1901!

Kannen har et nydelig blomstermotiv med nyperoser, strå og sommerfugl.

Den er i veldig god stand, og ble kun brukt ved større begivenheter, som dåp og konfirmasjoner.

Kannen er fra tyske KPM (Königliche Porzellan-Manufaktur) også kalt Berlin-porselen. Link.

Den er nummerert og har det typiske KPM-stempelet.

Fabrikken ble åpnet i 1763 og ligger i Berlin.

Her satt veldressede menn og pent kledde kvinner og malte porselenet for hånd! Link.

Stolpekannnene var veldig populære rundt 1900, og de fleste porselensfabrikker produserte dem.  

Denne er fra Porsgrunn Porselen.

Stolpekannen fra mine oldeforeldre har fått en hedersplass i vitrinekskapet vårt!

Foto: DigitaltMuseum, Pinterest og KPM Berlin.

Husfruens favoritt: Koboltblått glass og blått og hvitt!

I innlegget Blåtind lykter fra HG lyser opp i vintermørket, viste jeg dere mitt siste bruktkjøp, og lovet å vise dere mer av det koboltblå glasset vi omgir oss med!

For koboltblått glass har lenge vært en favoritt, og noe jeg ikke blir lei av, ser det ut til! 

Selv krystallkronen fått koboltblå pynt i form av forskjellige lysmansjetter i glass, som jeg har arvet etter min farmor!

Noe av det første vi fikk i hus, var denne kopien av en parafinlampefot kjøpt i Danmark for mange år siden!

I innlegget Det rosa huset og en blå lampe fortalte jeg hvor den ble kjøpt. Den finnes fremdeles hos Mig og Mille i Tisvildeleje, men kan også kjøpes i mange farger hos Pink Rose.

I parvinduene henger to ampler som begge har fått fint følge av grønnrenner, og smårutete gardiner i blått og hvitt! Den nærmeste ampelen er Oase fra Hadeland Glassverk, og er designet av Edle Freij.

Mens den andre ampelen er jeg mer usikker på opphavet til, men de to passer godt sammen!

De blå amplene er et fint blikkfang i vinterlyset! I vinduene står den spede begynnelsen til Mårbacka pelargonier, som har overvintret, og som ser dagens lys på nytt! 

Denne blomsterpotten er trolig også fra Hadeland Glassverk.

Lysekronen er fra 1920-tallet, og er et bruktkjøp. 

Slike lysmansjettene i koboltblått glass, får du fremdeles kjøpt i lysstøperiet på Hadeland Glassverk.

En grønn vase fra min farmors skattkammer!

Denne Magnor-vasen fra 1950-tallet sto i alle år på min farmors kamin. Det ble hvisket om at det hadde vært en friergave, men at frieren ble vist døren!

Og nå står den hos meg, og tar seg flott ut med pinseliljer i!

Magnor-vasen ble en husmorhit på 1950-tallet, og ble reklamert for i annonser som denne!

Husmorfilmen "Slik vil vi ha det" ble vist på kinoer rundt omkring i landet, og var veldig populær! I hovedrollene: Rolf Kirkvåg og Eva Bergh. Husmorfilmene var rene reklamefilmer, men er moro å se på nå i ettertiden lys!

Magnor Glassverk fikk også god omtale av sine produkter i "Slik vil vi ha det", og i hyllen skimtes små bobler-vasen! Se filmen her.

Dekoren i vasen er ørsmå luftbobler som danner et fint, symetrisk mønster. 

Det blir sagt at vasene holdt en meget høy kvalitet, og at det var takket være de flinke glasssblåserne hos Magnor Glassverk. 

Formgiveren av vase nr. K671 var Eystein Sandnes, som var ansatt på Magnor Glassverk 1951-55. Glasskunstner Arne Lindaas, som var ansatt der 1949-51, kan også ha bidratt til dette designet.

Vasen kom i fargene Magnor-grønn, Magnor-rød og Magnor-blå. Foto: Audun Kristian Braseth.

Lese mer om Magnor Glassverk sine 1950-70 talls design her, eller i Facebook-gruppen Glass fra Magnor Glassverk - Dokumentsjon og bilder.

Jeg kommer til bruke farmors vase mer, og kanskje vil jeg se etter denne vasen i flere farger!

Min farmors Melitta kanne ble endelig komplett!

Det hender at tilfeldighetene kan være på din side, og det var de for meg for noen dager siden!

Min farmors Melitta kanne fra 1950-tallet har vært et tema flere ganger i det siste, og senest i Mer om min farmors Melitta Minden kaffekanne!

Og som sikkert flere av dere hadde fått med dere, manglet min farmors Melitta kanne det originale kaffefilteret i porselen. Det skal ha blitt knust da kannen var nesten ny.

Jeg visste ikke om kannen burde ha kaffefilter nr. 101 eller 102, men tenkte at jeg fikk ta det jeg kom over først.

Og på vei hjemover en fredag nylig, fikk jeg plutselig se en bruktbutikk som jeg ikke har vært inn om før!

Og akkurat der skulle det vise seg at "mitt" Melitta porselensfilter nr. 101 skulle dukke så beleilig opp, og dessuten passe så perfekt!

Så nå står farmors Melitta kanne med filteret på, mens lokket ligger ved siden av!

Jeg har nok blitt litt hekta på Melitta! Så skulle det dukke opp en kanne eller to i fine pastellfarger,kan det nok hende at de blir med meg hjem!

Vil du lese mer om Melitta, finner du en artikkel i det siste utgave (nr. 2/2019) av Scandinavian Retro.

Mer om min farmors Melitta Minden kaffekanne!

Etter at jeg skrev om Min farmors Melitta kaffekanne på kjøkkenet mitt, har jeg fått flere opplysninger om den.

Det viser seg at dette porselen designet var det aller første til Melitta, og het Minden. Kanner ble produsert fra 1956, mens filter kom i 1954. 

Minden fikk fargene blå, grønn, gul og brun. Litt senere ble brunt erstattet med rosa. Navnet fikk kannen etter Melittas hovedkontor i Minden. 

Kannen har dryppestopp i tuten, og lokket sitter godt på.

Min farmors kanne har to farger. Den er lysegul, men har hvit tut, hank og lokk. Og dette ser ut til å være veldig sjeldent.

Fra Melitta har jeg fått låne den gamle reklamen du ser i innlegget her!

God kaffe får man kun ved å helle kokende vann direkte gjennom filteret, mente min farmor!

Porselensfilteret til min farmors Melitta kanne ble knust, og hun erstattet det med et slikt.

Men jeg håper å få tak i et nytt porselensfilter.

Hvilken størrelse vil passe til denne kannen? 101 eller 102?

Melitta kannen er uansett veldig hyggelig å ha på kjøkkenhyllen!

Og jeg ser den fremdeles for meg hos min farmor, på hyllen over komfyren hennes!