Den store overraskelsen!

- Kan jeg lære å strikke, mormor? spurte Malin allerede da hun var 3 år gammel, mens hun hang over skulderen min, og beundret hvordan pinnene fløy, frem og tilbake! Og da svarte jeg henne at det skulle jeg lære henne, bare hun ble litt større, sånn cirka 5-6 år!

Og det løftet ble ikke glemt! For en liten stund siden kjøpte jeg barnestrikkepinner til henne og litt garn, og vi satte i gang! Det skulle vel egentlig bli et dukkeskjerf. Så ønsket ville hun at det skulle bli pannebånd. Men siden garnet var i ull, og Malin begynner å klø bare du sier "ull" til henne, så ble den ideen også lagt bi!

Men så kom jeg på at jeg fikk en veldig søt nålepute av Malins mamma, som hun hadde strikket på skolen da hun gikk i 2. eller 3. klasse, og som jeg bruker fremdeles! Kanskje et slikt litt mindre prosjekt ville være en lur start? Så kunne vi heller kjøpe noe bomullsgarn og ta fatt på pannebånd litt senere?

Sjansen til å fullføre "prosjekt nålepute" kom da hun skulle være hos oss i helgen! I løpet av kvelden strikket Malin ferdig, og vi ble enige om hvordan nåleputen skulle se ut, og hvilket stoff som skulle være på baksiden. Og mens hun sov sin søteste søvn, sydd jeg det hele sammen!

Lørdag morgen beundret hun nåleputen og sa: "- Den ble veldig fin, mormor!" Og etter frokost gikk vi i gang med dekoren, som endte opp med en fargerik heklekant og en søt bjelle på toppen, som kom fra "syskrinet med det rare i"! Godt å ha alt mulig på lur!

Så pakket vi nåleputen ned i en søte engleboks, og overrekkelsen kunne finne sted! - Det håper jeg ble et hyggelig minne for Malin om hennes aller første selvlagede strikke-ting, og et hyggelig minne for mamma'n hennes å ha i årene fremover! Og for meg - mormor - var det hyggelig å kunne bidra til at Malin lærte å strikke sine aller første masker - og forhåptenligvis til at hun vil bli glad i å strikke, og vil kose seg med det i årene fremover!