Da jeg fant Britt Karin Larsens Finnskogbøker (se her), hadde jeg funnet en forfatter jeg bare ville lese mye mer av!
Jeg simpelthen elsker forfatterstemmen hennes, og hvordan hun fletter natur og mennesker sammen i historiene sine! Det er vakkert, vakkert!
Så da hennes Tatertriolog fra 1997-99 kom i en nyutgivelse hos Cappelen Damm (se her), var jeg ikke sen om å bestille den!
Gjennom de 3 bøkene følger vi 4 forskjellige taterfamilier fra ca. 1900-1960. Og fra første side var jeg igjen betatt; av språket, menneskene og de sterke historiene!
Det reisende folket, eller taterne, var et kjent innslag på landsbygda, hvor de solgte håndverket sitt. Mennene laget kjeler, visper og kakeformer i metall, mens kvinnene broderte og heklet vakre mellomverk, som de solgte.
Denne vispen er et såkalt taterarbeide, og jeg tenker på det hver gang jeg ser den, og lurer på hvem som laget den?
Men taterne var mer eller mindre uønsket over alt, og levde i stadig angst for at barna skulle bli tatt fra dem. Hvilket også skjedde, da norske myndigheter plasserte mange av taterbarna på barnehjem. Historiene om dette er spesielt hjerteskjærende.
Omslagsbildene på bøkene er hentet fra dette fotoet, som viser Håkan Ludvigssons mormor og morfar, Sofia A. Wiberg, og Karl Oscar G. Johansson. Håkan var selv et taterbarn som ble tatt fra foreldrene, og deler sin sterke historie her!
Det reisende folket, eller taterne, var et kjent innslag på landsbygda, hvor de solgte håndverket sitt. Mennene laget kjeler, visper og kakeformer i metall, mens kvinnene broderte og heklet vakre mellomverk, som de solgte.
Denne vispen er et såkalt taterarbeide, og jeg tenker på det hver gang jeg ser den, og lurer på hvem som laget den?
Men taterne var mer eller mindre uønsket over alt, og levde i stadig angst for at barna skulle bli tatt fra dem. Hvilket også skjedde, da norske myndigheter plasserte mange av taterbarna på barnehjem. Historiene om dette er spesielt hjerteskjærende.
Omslagsbildene på bøkene er hentet fra dette fotoet, som viser Håkan Ludvigssons mormor og morfar, Sofia A. Wiberg, og Karl Oscar G. Johansson. Håkan var selv et taterbarn som ble tatt fra foreldrene, og deler sin sterke historie her!
Britt Karin Larsen fikk i 2001 Amalie Skram prisen for Tatertrilogien, og bøkene blir betegnet som hennes hovedverk!
Så skulle jeg anbefale noen gode påskebøker, må det være nettopp Britt Karin Larsens Tatertriologi eller bøkene om Finnskogfolket - se her og her!
Så skulle jeg anbefale noen gode påskebøker, må det være nettopp Britt Karin Larsens Tatertriologi eller bøkene om Finnskogfolket - se her og her!
Takk for tips. Jeg liker bøker hvor man lærer noe historie samtidig. Mitt siste blogginnlegg handler forresten også om bøker.
SvarSlettTusen takk for tips :)
SvarSlettJeg visste ikke hun hadde kommet med ny triologi. Elsket den forrige :)
Bor selv på Finnskogen, så det blir spesielt å lese det :)
Håper du får en flott søndag :)
Takk for tips! Skal se etter disse på biblioteket :)
SvarSlettSå spennende!Disse bøkene må jeg lese!
SvarSlettTaternes historie er noe vi ikke kan være stolte av. Vanskelig å godta mennesker som er annerledes selv i dag.
Husker taterne kom og slo seg ned på jordet hos oss da jeg var liten. Mennene reparerte takrennene våre. De tente bål om kvelden og sang og vi barna var veldig fascinert av de fargerike klærne deres.
Ikke lest noe av hennes bøker, så dette var interessant å lese om, takk for fint bok tips !
SvarSlettOg som du sier, snart påske,men da må jeg nok ha meg en ny påskekrim...men, så kommer sommerferien, og da kanskje jeg ska vurdere disse..?