fredag 16. april 2010

Flere drømmer små...

Det var artig med den store reponsen på mitt forrige innlegg, om drømmen min om et aldri så lite småbruk! Jeg forstår det er mange med meg, som innerst inne har en liten gårdskone i magen, og i alle fall en fjern drøm om å bo på gård!

Jeg er fullstendig klar over at drøm og virkelighet er to forskjellige ting. Men, jeg lar meg altså ikke skremme av noen usle spyfluer, litt brennesle, og noen motvillige veggmus! Her har dere nemlig byjenta som har møtt et par skogmus før!

På småbruket ved Halden, som jeg nevnte, hadde vi ormebol i kjelleren, og vi ble som regel møtt av en huggorm eller flere, når vi kom ut på trappen om morgenen. Men da lærte vi oss å trampe litt ekstra i gangen før vi åpnet utgangsdøren, så var det problemet løst! Og brødrene mine fikk testet jaktinstinktet sitt, og var på daglig ormejakt: De skyldige havnet i nærmest maurtue!
Da min bedre halvdel hadde humret og lest seg gjennom innlegget mitt i går, om småbruksdrømmen, minnet han meg om hvordan han faktisk én gang fikk meg på kroken, som han så karslig uttrykte det! Han tok nemlig en spansk en, og satset alt på ett kort!
Vi var ute på en romantisk middag for å bli skikkelig kjent, da han røbet at han kom fra gård! Og i løpet av et brøkdel av et sekund, så jeg det hele for meg: Et lykkelig liv på gård! Storbonden og jeg og de til sammen 5 barna våre, og sa vel noe sånt som at: - Jasså, gjør du det? Jeg har alltid drømt om å bo på gård! Hvordan gård da? Hvorpå han laget en aldri så liten kunstpause før han troskyldig svarte: - Bygård vel!

Så det har vi ledd mye av i ettertid! Han vokste opp i tjukkeste Oslo, og det nærmeste han kom gård var besøk hos familie i Høland, som hadde gård. Og så red han på hest i Maridalen, og der finnes det flere gårder. Men bygårdsmannen min var altså så langt fra odelsgutt som det får an å komme, så han har fått litt pepper for det opp gjennom årene!

Men, mon tro, om ikke en liten spire til gårdslivet har blitt sådd i ham også! Så jeg tror kanskje jeg skulle fått lokket ham med meg nå, hvis jeg hadde villet! Og alder er vel ingen hindring - bare se på disse to omtrent på vår alder, som flytte til et småbruk i fjor! Så da er det kanskje håp for den norske, fraflyttingstruede landsbygda likevel?

10 kommentarer:

  1. Riktig skjønne bilder!
    Jenta med eplekurven var nydelig, søt og blid. Hun var sikkert ikke angrepet av en sverm med klegg eller bitt av en hestebrems, hi, hi.
    Jeg har ellers skjønt poenget ditt, landliv inkludert stort og smått..... :)
    Man skal absolutt beholde sine drømmer, og jeg håper din energi til å tenke på slike arbeidskrevende prosjekt som et småbruk, betyr at du er veldig mye bedre! Kanskje du til og med begynner å kjede deg litt i rekonvalesensen. Ha en riktig god helg :)

    SvarSlett
  2. hei Cathrine.
    herlig innlegg om småbruk,var så opptatt i går at jeg ikke rakk innom deg,
    men nydelig innlegg idag å,
    snakk om å få deg på kroken,bygård ja,hihihi,den var ikke dum...
    om du ønsker små bruk sterkt nok,ja da kommer det nok et din vei..
    håper du kjenner bedring nå,
    her er såå herlig ute om dagen,å jeg er litt rød av sola,men pytt pytt....
    ønsker deg en herlig helg.
    klem fra sylvia

    SvarSlett
  3. Herlig innlegg! Morsom historie med bygårds-gutten der ja. :D Er så heldig at jeg skal giftes med en odelsgutt som pga ryggen har overlatt gården til broren. Men er oppom gården hver sommer og hilser på. Og kjenner jeg vil ha småbruk bare enda mer! Og ønsket blir jo ikke mindre med a flotte bildene du viser oss. :)

    God helg!

    SvarSlett
  4. Har kost meg sånn med innlegget ditt, og bildene er herlige!! Håper drømmen går i oppfyllelse!!
    klem

    SvarSlett
  5. Hei:)
    Ja den drømmen deler jeg og:)
    Skulle hatt butikk og kaffe og verksted der:)og masse grønnsaker og blomster:)
    Morsomt med den egghøna....jeg fant den til 30 kroner....mitt trenede øye så at den ikke var nylaget....;)Så en dame på Finn som skulle selge akkurat maken til 500 kroner....det var da verst:)
    Ha en flott dag...det er vel lopper i blodet i dag??:)
    eddaKlemmer til deg

    SvarSlett
  6. Hei igjen, og takk for dine koselige kommentarer!
    Liten replikk før husvasken starter, det er også en side ved nesten 400 kvm + loft og kjeller...
    Men altså, da min datter var 3-4 år, ble hun spurt om odelsjenta gledet seg til å bli bonde.
    Hun kikket blankt på den som spurte, og sa:
    "Nei, eg, eg skal bli akkurat som mamma, eg. Eg skal bli bondegårdsdame".
    Akk ja, sann. :)

    SvarSlett
  7. Hej.
    Jeg er selv vokst op på et småbrug her i Danmark, og husker det som travlt og noget slidsomt vår, sommer og høst.
    Til gengæld havde vi det rigtigt skønt om vinteren, når mor havde tid at være inde.
    Så var der hygge i stuen med håndarbejde og hjemmebag når vi kom fra skole.
    Den gang foregik det meste rundt om spisebordet i dagligstuen.
    Om aftenen sad vi alle der.
    Min far og lillebror lavede ofte løvsavsarbejde, mor syede, stoppede eller strikede,og jeg sad for det meste og tegnede.
    Mange aftener spillede vi spil med hinanden.
    Orm havde vi ikke nogen af, men mus i mængder.
    De sidste har jeg stadig krig med, da vores hus ligger i et landdistrigt midt mellem åkre.
    Tid hygge og håndarbejde er der masser af nu, uden den store arbejdsbyrde.
    Konklusion:
    Bevar drømmen eller realiser den i en form der passer dig/jer.
    (Min bygut trives her!)
    Stort klem.

    SvarSlett
  8. Selv er jeg Bærumsjente som nyter det glde livet på et ørlite småbruk 7 kilometer fra en forholdsvis stor midt-norsk by 1 time fra Trondheim. Hesten flytter snart inn på tunet og bikkjene kan springe fritt i skogen - det er herlig!! Et liv som anbefales på det varmeste :)

    SvarSlett
  9. Hei!

    Leser om småbrukdrømmen, og inviterer deg til å se på min drømme gård jeg kjøpte i høst på øya Leka helt Nord i Nord Trøndelag! Det er en sann drøm som er gått i oppyllelse. Husker huset fra da jeg var 9 år. Allerede da, så jeg på dette huset som helt fantastisk. Hvem kunne tro at det skulle bli mitt mange år senere? Ta en titt davel.

    Signe

    SvarSlett
  10. Åja, jeg bærer på denne gårdsdrømmen jeg og... Men min bedre halvdel er bymenneske i ett og alt, og bodde helst midt i sentrum. For ham er lykken å ha butikker, apotek og legesenter "rett rundt hjørne" så han slipper å gå/kjøre noe sted...

    SvarSlett