Småbruk i mine drømmer!

Visste du at det mest brukte søkerordet på finn.no eiendom er "småbruk"? Ja, for i Aftenposten skriver de at småbruk rett og slett er på moten! Og det viser vel at jeg ikke er helt alene om drømmen min om et lite småbruk: - Bare et bittelite ett?, som jeg prøvde meg ovenfor min helt nyblivne mann for noen år siden! Men han syntes at der gikk grensen altså!

For bare det at min bedre halvdel og jeg bestemte oss for å flytte ut av hovedstaden, der vi begge to har bodd hele livet, var det i seg selv et stort skritt. Og det at vi gikk fra leilighet til enebolig, var dessuten skikkelig kjerringa mot strømmen, alderen tatt i betraktning! Vi fikk høre at det stred mot all sunn fornuft. Folk som oss, rundt middaghøyden, flytte FRA hus, ikke til.

Men hjalp det? IKKE i det hele tatt! Så det ble enebolig, hage og full pakke i landlige omgivelser! Og et stort hus, tatt i betraktning at vi kun er 2 voksne. Men god plass er jo deilig da! Godt å ha litt tumleplass, og hobbyrom og gjesterom og you name it!

Men, skulle jeg fått bestemt, hadde vi nok tatt skritte fullt ut, og endt opp på et idyllisk, lite småbruk! Ikke for at jeg ville hatt hest og ku og masse husdyr. Men helt enkelt fordi jeg ville ha et gammelt hus med sjarm og sjel, og bo enda nærmere naturen, med stillhet, skog, åker og eng rundt meg!

Min bedre halvdel forsto jo at han ikke måtte la seg lokke så langt ut av byen, så han sa at dit måtte jeg flytte alene! Eller: Han kunne la seg overtale.... Men da ville han ha hest, en liten søt katt, og i det minste en hund!

Men da slo allergien min bort den muligheten, og jeg sitter her og er litt slukøret, når jeg tenker på at jeg kanskje kunne vært gårdbrukerkone nå. Jeg er jo oppe kl. 5 hver morgen uansett, og kunne sikkert rukket å melke noen kuer før frokost!

Da jeg var liten leide mine foreldre et småbruk ved Halden, som vi hadde som feriested i noen år. Det lå idyllisk til ved et stort vann, og hele huset var fyllt av spennende hemmeligheter! Der hadde det bodd tømmerhuggere og flyktninger på loftet, og på låven laget vi barna dukkehus i det gamle grisehuset! Vi hadde egen robåt vi la ut med, og det var ren og skjær idyll!

Så jeg er muligens litt forutintatt! Men jeg innser at i min alder, så det er nok bedre å la yngre krefter slippe til! For det er virkelig synd at så mange fine steder ikke lenger er i bruk, men bare står der og forfaller. Steder med nydelig beliggenhet og stort potensiale. Nei, nå begynner jeg visst å drømme igjen...!