Rustikke brød!

For en liten stund siden fikk jeg en eske hjemmelagede knekkebrød av min mor, som er veldig ivrig til å prøve nye ting! Hun baker brød med både fetaost, krydder og soltørket tomat, og serverer kjøttkaker med tzatziki og provencial krydder! Hun er virkelig ikke typisk for sin generasjon, og jeg er imponert over hvor kreativ hun er!

Så når jeg nå kom over en artikkel i forrige nr. av Vakre Hjem & Interiør, var jeg ikke sen om å laste ned oppskriftene til "Rusikke brød" av Franciska Munch-Johansen, som har bloggen Franciskas Vakre Verden! Her får du bl.a. oppskriften til et knekkebrød, veldig likt det min mor har laget, og mange andre godbiter! Klikk på bildene for å se oppskriftene bedre.

En av de andre fristende oppskriftene er italiensk urtebrød med parmesanost, hvitløk og oliven, som må være supert tilbehør til en pastarett eller en god suppe!

Og urtebagutter med soltørkede tomater, fersk oregano og hvitløk, høres også ut som den kan bli en favoritt!

Og i mens jeg planlegger bakingen, koser jeg meg med det siste nr. av Vakre Hjem & Interiør nr. 3 2010, som kommer i handelen i dag 30. april! God helg!

Årets bukett hvitveis!

Endelig er skogenbunnen vakkert dekket av hvitveis så langt øyet kan se, og mang en liten bukett finner veien inn til en kort blomstringstid på bord over det ganske land! Ikk'no er som en bukett hvitveis plukket av en klam barnehånd, og høytidelig overlevert til "verdens beste mamma"!

Minner fra da egne barn var små, strømmer på, og det er kjære minner for en mamma og bestemor! Ja, det er vakkert nå, og takk og lov for kulda som begynner å slippe taket! Og straks sola varmer litt, titter krokusene våre villig opp! Og snart står perleblomster, påskeliljer og tulipaner for tur!

Og om ikke så veldig lenge er sommeren her, og vi kan nyte dagene utendørs! Disse to, helt skjønne rådyrene, vil også få gode dager! Det er bare å glede seg!

Men før det feirer vi jo 17. mai! Og etter som jeg forstår av responsen på mitt forrige innlegg - Ja, vi elsker menn i bunad - er det mange som ser frem til å bruke bunaden sin, og at mennene våre skal bruke sine stasklær! Så det er mye å glede seg til, dere!

Ja, vi elsker menn i bunad!

Bildet er lånt fra Bunad Magasinet nr. 1- 2010

Selv om jeg har måtte legge småbrukerdrømmen litt på is, har jeg ikke sluttet å se for meg min kjære i en flott bunad på 17 mai! Jeg fikk bunadsdrømmen min oppfylt for en del år siden, etter å ha ønsket meg det halve livet! Min Gudbrandsdals festbunad ble brodert av en eldre dame på Vingrom ved Lillehammer, og ikke noe er bedre enn å ha et slikt flott festplagg!

Bildene under er lånt fra Norsk Flid

Så det er noe jeg har ønsket at min bedre halvdel, bygårds-mannen, skulle skaffe seg også. Men der har nok nikkers-og ullvegring kommet i veien for å realisere det! Han synes det er flott på andre, men der stopper det. Men, som jeg har sagt, så er ikke nikkers et must. Man har andre valgmuligheter. Og en skredder kan sikkert sy bunad til ham i et annet stoff enn ull, eller i en kløfri ullblanding!

Men inntil det blir realisert, har jeg faktisk funnet ut at det nå finnes flotte bunadsslips å få kjøpt! Det er det norske firmaet SPTZBRGN som produserer bunadsslipsene, som finnes i flere utgaver, og som bl.a. passer kjempeflott til sort dress! Slipsene er håndbroderte og håndsydde, og kan kjøpes via deres nettbutikk. I Oslo får du kjøpt slipsene hos NorwayDesigns, og i Trondheim, Bergen og Kristiansand finnes de i RETRO-butikkene.

Bildene er lånt fra SPTZBRGN

Så som en liten tilnærming og midlertidig løsning, kan jo dette være en flott ting å bruke på dager som 17. mai! - For de som tør, som det heter hos produsenten! Og én av de som foreløbig "tør", er Hans Petter Moland under Kanonprisen 2009! Og jeg spår at mange flere kommer etter, for dette må jo være noe enhver norsk mann, med respekt for seg selv, burde ha i klesskapet sitt!

Rent og pent!

Med våren og lyset, kommer det krypende frem et ønske og behov for litt vårrengjøring, og jeg er intet unntak! Så lenge jeg kan huske, har jeg vært som den berømte Ajax-tornadoen om våren, og har vasket, ryddet og luftet i hver krik og krok av huset mitt. Det har vært et must.

Og er det ennå, om enn i mildere grad. Men vinteren og innelivet setter jo sine spor, og før uteliv og hagegleder kommer, må jeg gjøre meg ferdig med vårrengjøringen innendørs. I år er jo lysten, men ikke evnen der, så jeg må bare pent finne meg i at det ikke kan bli noen stor vaskedyst i år. Det får komme litt etter litt.

På bildet over er det satt hjul på bordbena, så det skal være lettere å flytte ved vask!

Men jeg lovet dere i går at jeg skulle komme med noen vasketips, og her kommer en liten samling med gode råd, som kanskje kan gjøre vårrengjøringen litt enklere!

Hos Martha Stewart fant jeg denne raske veien til skinnende blankt sølvtøy! Legg bestikket i en aluminiumsform, hell over 1/2-1 kopp bakepulver, og fyll på med varmt vann så det dekker bestikket. La det virke til sølvet er blitt blankt, skyll av, og puss med en myk fille.

Hvitt tøy som er blitt grått, blir skinnende hvitt igjen ved at du har i 1-2 ss bakepulver sammen med tøyet direkte i maskinen! Vask med vanlig vaskepulver på så høy temperatur som mulig, og heng gjerne ut i solen. Bruk ellers 1 ts. bakepulver i hver hvitvask , etter tips fra Sylvia! Det er lurt å oppbevare f.eks. hvite gardiner ustrøket frem til de skal bruks, så unngår du at de gulner.

Til vindusvask bruker jeg Zalo-metoden! Da slipper du dobbelt arbeid, og trenger ikke skyllevann. Ha en en god dæsj Zalo i godt varmt vann. Vask vinduet med god, våt klut. Bruk nal, og tørk til slutt av striper og langs kanten med et glasshåndkle eller papir som ikke loer. Skift vann ofte.

Ellers pleier jeg å vaske sengeputene hver vår. Dunputer kan tas på 60 grader, og da fjerner man også midd. Etter vask, tas de i tørktrommelen (sammen med noen tennisballer) til de er nesten tørre, for så å henges ut til tørking, for å få litt god lukt! På bildet over ser du hvordan du kan få dynen til å ligge stødig inni dynetrekket: Det syes fast knytesnorer i hvert hjørne, som dynen festes i!

God vask!

Celebert besøk!

Det har ikke vært så lett å få fanget inn de nydelige rådyrene, som har et tråkk over tomten vår, men i går klarte jeg det! Med kameraet innen rekkevidde, og på listende tær, tok jeg disse vakre bildene!

Det pleier å være 3 rådyr i følge, men i går var det bare denne lille tassen, som listet seg vaktsomt forbi i snøværet! Det har vært tungt for dyrene i vinter, med all snøen, så det blir godt for dem, nå som det blir vår og sommer!

I morgen vil jeg komme med noen veldig gode råd om vårrengjøring, så da må dere titte innom meg igjen! Med ønske om en god, vårlig dag!

Doktor Ingeborg!

På en stille benk i et hjørne av hagen vår, kunne jeg veldig godt tenkt meg å sittet akkurat nå! Men, som dere ser, har vinteren ikke gitt opp kampen mot våren riktig ennå, så det ville blitt en meget kald fornøyelse å ta morgenkaffen der!

I går var jeg utendørs for første gang på 4 uker, og det føles veldig godt! Det er ingen ønskesituasjon å vente på bedring, og jeg er ingen tålmodig pasient, det må jeg ærlig innrømme! Så gleden var stor da jeg fikk beveget meg til nærmeste senter, og gjort litt vanlige gjøremål! Kravene blir ikke så store når de siste ukene kun har bestått av hjemmets 4 vegger...!

Og når vi først var ute, gikk turen også til nærmeste blomsterbutikk! Min bedre halvdel var hyggelig følge og bærehjelp, og jeg ble stående å se på noen skjønne pelargonier! På skiltet sto det: "Dr. Ing.", hvorpå min bygårdsmann utbrøt: "Heter de doktor Ingeborg?"

Jeg lo godt, og fikk rettet opp misforståelsen: "De heter Dronning Ingrid!" To stykker har nå fått plass i vinduene i spisestuen vår, og på kjøkkenet trives Mårbacka pelargoniaene! Stiklingene jeg satte i mars måned, har allerede blitt store og frodige! Dere skal få se bilder av dem litt senere!

Det er i hvert fall moro at de vokser så villig vekk, og her kan du lese litt om hvordan det gjøres! En god dag ønskes dere alle!

Kjøkken nytt!

Det er en stund siden jeg strikket nytt kjøkkenhåndkle og oppvaskklut, men her får dere omsider se resultatet!

Jeg strikket kluten av mykt, 100% Gjestal Linnea bomullsgarn i dobbelt perlestrikk, mens håndkleet er strikket i 4-dobbelt perlestrikk i Gjestal Sport, som kan vaskes på 60-95 grader. Det er vel ingen overraskelse av fargene går i lyseblått og hvitt, men det passer jo veldig godt inn hos meg da!

Når de ikke er i bruk, har de vært dekorativt innslag på den gamle kjøkkenvekten, som jeg har etter min farmor! På hyllen over står et gammelt sausenebb fra V&B, som jeg også er veldig glad i!

Hvis du ønsker å strikke kjøkkenklut- eller håndkle i perlestrikk, finner du oppskriften her!

Lurt av Karlsen!

Det sitter en storfornøyd bygårds-mann og humrer og ler nå, over at lureriet hans kom for en dag! Den såkalte odelsgutten som lurte byfrøkna med en liten hvit én. Og det beste (verste) var vel at det virket! Jeg gikk rett på limpinnen, og i ettertid har jeg følt meg en smule "rundlurt"!

Men jeg har i hvert fall lykkes med å få ham med et lite stykke ut på landsbygda, og så får vi se hvor det bærer hen etter hvert! Han stikker nemlig ikke under en stol at han er lettere påvirket av mine siste innlegg, og at de skjønne (glans)bildene har hatt en viss, positiv effekt!

Så da vet jeg hva som skal til, og det minste problemet er å finne flere vakre bilder fra landbygda, gjerne ispedd noen gamle og nostalgiske, som kronen på verket!

Og vakre steder er det jo nok av. Man trenger ikke en gang lete så fryktelig lenge, før de dukker opp, én etter én, som de renesete sukkertøyene! Det blir egentlig bare valgets kval. Og selvsagt hvor mye jobb man vil påta seg. Noen av stedene er jo meget modne for rehabilitering, og jeg er vel rimelig sikker på at min bygård-mann ikke er så veldig interessert i det.

Men når det kommer til den daglige driften, er jeg sikker på at han passer veldig godt inn i stall og stue, og vil føle seg veldig hjemme med litt enkel gårdsdrift! - Alt må jo læres, som jeg sier til ham. - Ikke alle er født odelsgutt...

Men det skal jeg ikke si høyt. Jeg vet jo mitt eget beste! Lurt ble jeg riktig nok, men hvem som trekker det lengste strået, gjenstår å se!

Flere drømmer små...

Det var artig med den store reponsen på mitt forrige innlegg, om drømmen min om et aldri så lite småbruk! Jeg forstår det er mange med meg, som innerst inne har en liten gårdskone i magen, og i alle fall en fjern drøm om å bo på gård!

Jeg er fullstendig klar over at drøm og virkelighet er to forskjellige ting. Men, jeg lar meg altså ikke skremme av noen usle spyfluer, litt brennesle, og noen motvillige veggmus! Her har dere nemlig byjenta som har møtt et par skogmus før!

På småbruket ved Halden, som jeg nevnte, hadde vi ormebol i kjelleren, og vi ble som regel møtt av en huggorm eller flere, når vi kom ut på trappen om morgenen. Men da lærte vi oss å trampe litt ekstra i gangen før vi åpnet utgangsdøren, så var det problemet løst! Og brødrene mine fikk testet jaktinstinktet sitt, og var på daglig ormejakt: De skyldige havnet i nærmest maurtue!

Da min bedre halvdel hadde humret og lest seg gjennom innlegget mitt i går, om småbruksdrømmen, minnet han meg om hvordan han faktisk én gang fikk meg på kroken, som han så karslig uttrykte det! Han tok nemlig en spansk en, og satset alt på ett kort!

Vi var ute på en romantisk middag for å bli skikkelig kjent, da han røbet at han kom fra gård! Og i løpet av et brøkdel av et sekund, så jeg det hele for meg: Et lykkelig liv på gård! Storbonden og jeg og de til sammen 5 barna våre, og sa vel noe sånt som at: - Jasså, gjør du det? Jeg har alltid drømt om å bo på gård! Hvordan gård da? Hvorpå han laget en aldri så liten kunstpause før han troskyldig svarte: - Bygård vel!

Så det har vi ledd mye av i ettertid! Han vokste opp i tjukkeste Oslo, og det nærmeste han kom gård var besøk hos familie i Høland, som hadde gård. Og så red han på hest i Maridalen, og der finnes det flere gårder. Men bygårdsmannen min var altså så langt fra odelsgutt som det får an å komme, så han har fått litt pepper for det opp gjennom årene!

Men, mon tro, om ikke en liten spire til gårdslivet har blitt sådd i ham også! Så jeg tror kanskje jeg skulle fått lokket ham med meg nå, hvis jeg hadde villet! Og alder er vel ingen hindring - bare se på disse to omtrent på vår alder, som flytte til et småbruk i fjor! Så da er det kanskje håp for den norske, fraflyttingstruede landsbygda likevel?