Her er bygårdsmannen på hesteryggen sammen med sin eldre bror!
Jeg vet det er mange nye lesere av bloggen min, som kanskje har stusset over hvorfor jeg kaller min kjære for bygårdsmannen! Det er jo en litt pussig betegnelse, kanskje? Hadde jeg endog kalt ham for østlendingen, snekker'n eller kosebamsen min, så hadde det kanskje ikke vært så rart!
Men bygårdsmannen er ikke som andre - han er unik av sitt slag - og dermed måtte det jo bli noe som passet til akkurat ham! Noe som ikke flere brukte, og som var litt typisk nettopp for min kjære!
Nå kan en historie som allerede er fortalt være nesten like god når den fortelles på nytt! Men jeg tenkte jeg skulle gjøre det enkelt, og henvise til den orginale historien! For ingen historie er så fin som når den fortelles for aller første gang, er den vel! Du finner den her!Nå skal bygårdsfrua henge opp de selvsydde julegardinene, som jeg gleder meg til å vise dere i morgen!
Hei Cath.
SvarSlettDet har blitt en fin historie om "bygårdsmannen". At et lite forsøk på å være litt morsom for 10år siden, skulle sette slike spor nyter jeg virkelig. Du er også flink til å holde liv i den, etter min mening. En klem, og et ønske om en fiiin dag.........
"Bygårdsmannen".......:-)