Det sitter i veggene: Mysteriet på Hafsrødkasa! Del 2.

I Det sitter i veggene: Mysteriet på Hafsrødkasa del 1, fikk dere høre om folkene som bodde på husmannsplassen Hafsrødkasa i Idd ved Halden i mer enn 200 år, og deres skjebner! Det var kampen for tilværelsen, i ordets rette forstand.

Sist fikk dere høre om Josefine Marie Hansdatter, som fikk en stor oppgave med å ta seg av hus og hjem da moren døde før jul 1909. Og tragisk nok, den 23. august 1912 dør hun selv kun 25 år gammel av hjertesvikt. Så nå står familien uten hjelp med husholdningen. Og Josefine Maries sønn, 7 årige Harry Eugen, mister sin mor. 

Men denne historien skal handle om Josefine Maries eldre bror, Johan Hermand Hansen Hafsrødkasa, som var 29 år gammel i august 1912, da søsteren så brått døde. Hermand var sterkt preget av søsterens død, som han hadde hatt et nært forhold til.

Så, 4 uker senere, hadde Hermand Hafsrødkasa rodd den lange veien over Store Ertevann, for å hente oppgjøret sitt for sommerens tømmerfløting hos formannen sin i Ganerød. Og han var glad for å kunne komme hjem med penger som ville brødfø familien gjennom høsten og vinteren.

Dagen etter, lørdag den 21. september, startet han på hjemvegen. Men før han rodde tilbake over Store Ertevann, tok han seg tid til å spise litt med noen kjenninger fra Tistedalen, som skulle på fisketur.

Og der slutter alle spor. Hermand kom aldri hjem til Hafsrødkasa. Et par dager senere ble båten hans funnet i en vik. I bunnen av båten lå jakken og luen hans, og en tom lommebok!

Det ble lett og soknet etter ham i flere dager, men uten resultat. Og mange var inne til avhør. For det var jo uten tvil mistenkelig at lommeboken som ble funnet var tom, og at oppgjør for sommerens tømmerfløting dermed var borte!

Mistanken var lenge rettet mot de to siste som hadde sett ham i live. For det var også observert et enormt stort bål i nordenden av Ertevannet denne lørdags ettermiddag, som man senere tok prøver av. 

Det var mange spekulasjoner rundt forsvinningen: Mange mente han var ranet og drept, og var brent på bålet, som var observert av mange rundt vannet. Mens andre igjen trodde han hadde rømt fra strev og plikter, og hadde brukt pengene sine på et nytt liv i Amerika.

Historien om den forvunnede tømmerarbeideren i Halden ble etter hvert omtalt i mange av landets aviser: Den 12. desember 1912 sto det en artikkel i Morgenbladet om forsvinningen, den 18. desember 1912 i Øieren, og 2. januar 1913 var saken omtalt i Nordisk Tidende i Amerika, en avis for norsk-amerikanere.

Forsvinningen til Hermand Hafsrødkasa var og ble et stort mysterium! Og på Hafsrødkasa ble livet sikkert mye tyngre uten den nest eldste sønnens hjelp, både praktisk og økonomisk.

Men verst var det at Hermand trolig ble ranet og drept, og at drapsmennene (så vidt jeg vet) aldri ble dømt for sine ugjerninger. Kroppen hans ble heller aldri funnet. 

Og denne hendelsen vil for alltid være knyttet til Hafsrødkasas historie!

Som bakgrunn for historien har jeg brukt opplysninger i kirkebøker, offentlige registre, avisartikler, m.m.

Div. foto: DigitaltMuseum.