Vi var på loppjakt her en gang i høst, og kom over et skap, som jeg øyeblikkelig klamret meg fast til! Klok av skade, vil jeg vel si. For jeg har nølt et par ganger for mye tidligere, og da har jeg stått der med skjegget i postkassen!

Så denne gangen gjorde jeg ikke den tabben, men holdt godt fast, og sa til bygårdsmannen: - Dette skapet vil jeg ha! Tenk så fint det vil bli i hvitt!
Og det slo tydeligvis an, for plutselig sto vi der med et brunt skap i to deler, som vi hadde vår fulle hyre med å få stablet inn i bilen! Men, det var et virkelig kupp!
Et ganske så nytt Gustaviansk vitrineskap som opprinnelig ble brukt til dekketøy, som med litt forskjønnende hvitt ble til et vakkert lintøyskap her i heimen!
Det gamle lintøyskapet vårt som sto samme sted, var et furuskap som i grunnen var blitt litt for lite til husets samling av duker, brikker og løpere! Og det hadde jeg sett meg ut som mitt nye syskap - hvis vi fant et nytt skal til lintøyet - som skulle romme alt jeg har av stoffer!

Og det ønsket har jeg fått oppfylt nå! Sammen med ønsket om mye mer plass til lintøy og et nytt, stort skap på syrommet, der jeg fremdeles kan få plass til noen stoffbiter til, hvis jeg ønsker det!

Hvordan det ble på syrommet, skal dere få se senere! Det er deilig å ha fått bedre plass til alle stoffene også, og det er fint å ha fått bedre oversikt over det jeg har!
Med nytt fint lintøyskap på plass, må jeg si at bygårdsmannen igjen har gjort en hederlig innsats med malerkosten, og faktisk forvandlet en grå andunge, til en vakker, hvit svane! Og fruen sier: Tusen takk!