I Jeg strikker varme Selbuvanter, fikk dere se Selbuvantene jeg strikket, mønster og fremgangsmåte. Og nå er de klare til bruk!
Jeg passet på å fotografere de etter siste snøfall i lavt sollys!
Det er slik jeg kan tenke meg det var når min mormor, som liten jente, tok sparken fatt for å hente melk på nabogården!
Her ligger Sebuvantene mine klare til bruk, etter at de er vasket og lett tovet, for å få en myk og tett overflaten.
Jeg skal ikke legge skjul på at det tok lang tid å strikke vanter med 10 fingre, i motsetning til vanlige votter! Og da var det fint å ha ekstra korte strømpepinner!
Men nå er jeg glad for at jeg valgte vanter i stede for votter!
Vrangborden har et fint blondemønster.
Vantene er inspirert av norske vanter og votter fra Vesterheim Norwegian-American Museums tekstilsamling i Decorah, Iowa.
Designeren heter Nancy Bush. Original tittel: Norwegian Gloves. Oppskriften er oversatt av Marianne Holmen.
Jeg gleder meg til å bruke mine nye Selbuvanter på neste fjelltur!
Nydeleg innlegg om dei vakre selbuhanskane.
SvarSlettDet må vere eit pirkearbeid trur eg, veit ikkje om eg får til slikt.
Ynskjer deg fine førjulsdagar.
Klem frå Anne-Mari
Fingre-Selbu super. Jeg vil gjerne bruke.
SvarSlettKlem fra Viola
Ha en fin dag.
For et nydelig stykke arbeid! Tror nok jeg hadde brukt disse til spesielle anledninger. Til fint som vi sa før i tida. Godt jobba!
SvarSlettKlem fra Ingunn
For noen fine vanter du har strikket! Og bildene dine gir meg skikkelig god, gammeldags julestemning :) Dårlig med snø her i Bergen. Hos mor på Lillehammer kjørte vi spark og brukte selbuvotter :)
SvarSlett