Det sitter i veggene: Da krigen kom til Ertehaugen!

I innleggene Ertehaugen - mitt barndoms feriested i grenseland! og Ertehaugen - livet til mennenskene som bodde der, fikk dere høre om et sted som det var veldig spennende å finne historien til!

I dag, på 75 års dagen for frigjøringen den 8. mai, vil jeg fortelle om hvilken betydning Ertehaugen og grenseområdet ved Halden fikk under 2. verdenskrig. Foto.

Ertehaugen ligger under Hafsrød gård, som har vært eid av Anker-Rasch familien i 5 generasjoner. I dag har Ingeborg Anker-Rasch overtatt gården.

Under 2. verdenskrig var godseier Fritz Anker-Rasch (1900-1972) motstandsmann, og en tid leder av Milorg i Halden. Sørvannskoia var et av samlingspunktene deres. Bildet av "gutta på skauen" er tatt 2. påskedag 1944.

I boken Flykningelos i Grenseland av Aase Berger, får vi høre historien om kurer- og etter hvert flyktningeruten, som gikk via Ertehaugen.

I 1942 ble rute R4 ("Store Erteruta"), som gikk fra Fagerlie via Ertehaugen til Budalsvika, opprettet som kurérrute. Det vil si en rute til å frakte viktige personer og dokumenter frem og tilbake til Stockholm og England.

Men da flytningestrømmen tiltok på grunn av jødeforfølgelsen utover høsten 1942, ble ruten siste halvdel av krigen også benyttet som flyktningerute. Mange lokale gutter og menn deltok i det risikable arbeidet med å være flykningeloser. Foto.

Og i denne tiden var det mange som var innom på Ertehaugen under flukten over til Sverige. De ble holdt skjult på loftet, og fikk seg litt mat og hvile, før flukten fortsatte.

Dette ble vi fortalt av en skogserbeider, som selv hadde vært los under krigen. Han hadde hesten sin stående i stallen på Ertehaugen, og bodde selv i en skogskoie ikke langt unna. 

Så da jeg var liten og vi hadde Ertehaugen som feriested, kunne jeg nesten fornemme historien som satt i veggene, og så for meg flyktningene som hadde skjult seg på loftet.

Det var en bratt trapp opp, og to rom med en svartovn i hvert rom. Skjult i et skap lå det gamle aviser og klær, som det var spennende å studere for en da 12-åring!

50 000 kom seg over fra Norge til Sverige i løpet av krigsårene, og man regner med at ca. halvparten av disse kom seg over grensen via Halden.

Høsten 1944 skjedde en tragedie ved Hafsrød gård. To unge motstandsmenn, Erik Olsen og Arne Erlandsen, som nettopp hadde kommet tilbake fra Sverige, ble overrasket grensepolitiet, skutt og drept. Hver 8. og 17. mai minnes de med bekransning og minnestund på Hafsrød. Se her og her.

Jeg blir ydmyk når jeg tenker på tidligere generasjoners innsats og oppofrelser for et fritt Norge, og tenker at det må vi aldri, aldri noen sinne glemme!

Kilder:
Flyktningelos i grenseland, av Aase Berger (1998)
Grenseland i ufredsår..., av Arvid Johanson (1985)
Fritz Anker-Raschs tale ved avdukningen av Minnetemplet på Rødsfjellet, Halden Arbeiderblad 13. sept. 1948.
Rød herregård gjennom 300 år, av Sven G. Eliassen. Medforfattere: Ole Anker-Rasch og Tor Ulsnæs. (2010)
Grensetraktene 1814-1945. Krigs og forsvarshistorie Fredriksten festning, Halden.(2000)
Flyktninger i Sverige Arkivverket