mandag 28. oktober 2019

Jeg strikker varme Selbuvanter!

Jeg har tidligere skrevet om Varme votter, der jeg hadde samlet mange oppskrifter på Selbuvotter- og vanter! Og det har faktisk vist seg å være et av mine mest populære innlegg! 
Og nå strikker jeg for første gang mine egne Selbuvanter med hullemønster i mansjetten!
Garnet er Rauma 2 tråds Finull PT2. Det vil bli fint og mykt etter vask!
Mønsteret er åttebladsrose,
og på baksiden dette rutemønsteret! Her er ser du kilen og maskene som er satt av til tommel. 
Jeg har snart strikket ferdig lillefingeren.
Det var ikke så lett å forstå hvordan man beregner masker til de enkelte fingrene med sidemønster, men jeg håper jeg gjør det riktig!
Oppskriften til disse Selbuvantene, eller Norske fingervanter, finner du her
Og i Strikk selbuvanter, steg for steg, har Østerdalsbrura en fin veiledning, og her på engelsk!
Jeg gleder meg til jeg kan vise frem de ferdige Selbuvantene, og ikke minst til at jeg kan ta dem i bruk! 

fredag 25. oktober 2019

Det sitter i veggene: Mysteriet på Hafsrødkasa! Del 2.

I Det sitter i veggene: Mysteriet på Hafsrødkasa del 1, fikk dere høre om folkene som bodde på husmannsplassen Hafsrødkasa i Idd ved Halden i mer enn 200 år, og deres skjebner! Det var kampen for tilværelsen, i ordets rette forstand.
Sist fikk dere høre om Josefine Marie Hansdatter, som fikk en stor oppgave med å ta seg av hus og hjem da moren døde før jul 1909. Og tragisk nok, den 23. august 1912 dør hun selv kun 25 år gammel av hjertesvikt. Så nå står familien uten hjelp med husholdningen. Og Josefine Maries sønn, 7 årige Harry Eugen, mister sin mor. 
Men denne historien skal handle om Josefine Maries eldre bror, Johan Hermand Hansen Hafsrødkasa, som var 29 år gammel i august 1912, da søsteren så brått døde. Hermand var sterkt preget av søsterens død, som han hadde hatt et nært forhold til.
Så, 4 uker senere, hadde Hermand Hafsrødkasa rodd den lange veien over Store Ertevann, for å hente oppgjøret sitt for sommerens tømmerfløting hos formannen sin i Ganerød. Og han var glad for å kunne komme hjem med penger som ville brødfø familien gjennom høsten og vinteren.
Dagen etter, lørdag den 21. september, startet han på hjemvegen. Men før han rodde tilbake over Store Ertevann, tok han seg tid til å spise litt med noen kjenninger fra Tistedalen, som skulle på fisketur.
Og der slutter alle spor. Hermand kom aldri hjem til Hafsrødkasa. Et par dager senere ble båten hans funnet i en vik. I bunnen av båten lå jakken og luen hans, og en tom lommebok!
Det ble lett og soknet etter ham i flere dager, men uten resultat. Og mange var inne til avhør. For det var jo uten tvil mistenkelig at lommeboken som ble funnet var tom, og at oppgjør for sommerens tømmerfløting dermed var borte!
Mistanken var lenge rettet mot de to siste som hadde sett ham i live. For det var også observert et enormt stort bål i nordenden av Ertevannet denne lørdags ettermiddag, som man senere tok prøver av. 
Det var mange spekulasjoner rundt forsvinningen: Mange mente han var ranet og drept, og var brent på bålet, som var observert av mange rundt vannet. Mens andre igjen trodde han hadde rømt fra strev og plikter, og hadde brukt pengene sine på et nytt liv i Amerika.
Historien om den forvunnede tømmerarbeideren i Halden ble etter hvert omtalt i mange av landets aviser: Den 12. desember 1912 sto det en artikkel i Morgenbladet om forsvinningen, den 18. desember 1912 i Øieren, og 2. januar 1913 var saken omtalt i Nordisk Tidende i Amerika, en avis for norsk-amerikanere.
Forsvinningen til Hermand Hafsrødkasa var og ble et stort mysterium! Og på Hafsrødkasa ble livet sikkert mye tyngre uten den nest eldste sønnens hjelp, både praktisk og økonomisk.
Men verst var det at Hermand trolig ble ranet og drept, og at drapsmennene (så vidt jeg vet) aldri ble dømt for sine ugjerninger. Kroppen hans ble heller aldri funnet. 

Og denne hendelsen vil for alltid være knyttet til Hafsrødkasas historie!

Som bakgrunn for historien har jeg brukt opplysninger i kirkebøker, offentlige registre, avisartikler, m.m.

Div. foto: DigitaltMuseum.

mandag 21. oktober 2019

Høst i Oslo!

En tur langs Akerselva er en opplevelse til alle årstider, men høsten har definitivt de flotteste fargene! 
Her har vi tatt en avstikker ved Vøyenbrua for å gå en tur gjennom trehusbebyggelsen i Maridalsveien! Huset til høyre er Biermannsgården.
Her kan man se inn av vinduene i den fredede gården fra 1700-tallet! 
Her har høstbladene tatt regien!
Og det ene huset etter det andre blir foreviget! 
Det er viktig å snu seg også!
Her har vi gått en sidegate ned mot Akerselva igjen.
Den leder ned til Beierbrua, der elva går ut i Vøyenfallene.
Her finner du også statuen av fabrikkjentene, som du kan lese om her.
Hønse-Lovisas hus er også et landemerke ved Beierbrua!
Turen vår fra Kjelsås til Ankerbrua er ca. 7-8 km lang, og anbefales på det varmeste! 

fredag 18. oktober 2019

Strikk en Hipsterlue til kalde dager!

Denne Hipsterluen i en fin høstfarge strikket jeg til sønnen min nylig!
Garnet har fargen 890 Rust melert, og er en blanding av alpakka, merinoull og litt nylon.
Den er strikket i Sterk fra Du Store Alpakka, som kommer i veldig  mange fine farger!
Garnet var fint å strikke med, og røytet ikke.
Toppen er felt etter et bestemt mønster, slik at det dannes 4 forskjellige "panel".
Oppskriften i både dame og herrestørrelse, finner du hos DROPS her.
Jeg kommer nok til å strikke flere av disse Hipsterluene!
Her holder luen sønnen min god og varm under tvillingenes fotballtrening, en kald og regntung kveld i oktober!

tirsdag 15. oktober 2019

Det sitter i veggene: Mysteriet på Hafsrødkasa! Del 1.

I innlegget Min barndoms sommere ved Halden! fikk dere høre om husmannsplassene Hafsrødkasa og Ertehaugen under Hafsrød gård utenfor Halden.
Men nå vil jeg skrive litt om folkene som bodde der, deres slit, og den dramatikken som skjuler seg i de gamle tømmerveggene!
Jeg starter med Hafsrødkasa. Husmannsplassen ble trolig bygget på midten av 1700-tallet, og i 1801 var det husmannen Ole Larsen, hans kone Sirie, og deres to sønner på 17 og 20 år som bodde i den lille stua.
Skog- og tømmerdrift var en viktig inntektskilde for husmennene og deres familier. Men det var hardt, og kunne være et farlig arbeide. Ulykkene var mange.
Det er flere familier som i løpet av 1800-tallet flytter inn og ut av den lille stua, og i 1910 er det enkemannen Henrik Henriksen som er forpakter og bor på Hafsrødkasa med 5 barn og 1 barnebarn.
Livet har satt sine spor. Like før jul 1909 dør hans kone, Klara Hansdatter, på Hafsrødkasa av en svulst i magen. Hun var enke med 4 barn da hun giftet seg med Henrik i 1898.
Begge var født i Sverige, og var blant de mange svensker som flyttet til grenseområdet rundt Halden, der var godt om arbeide i jord- og skogbruket og i den voksende industrien. I dødsfallsprotokollen står det at 48 årige Klara etterlater seg 2 ukonfirmerte barn, samt 4 myndige barn fra første ekteskap.
Men livet gikk videre, og den eldste datteren til Klara, 22 år gamle Josefine Marie Hansdatter, tok sannsynligvis over rollen som mor for de to yngste barna på 9 og 10 år. Hun hadde dessuten sitt eget barn - femårige Harry Eugen - som hun fikk utenfor ekteskap med sønnen på nabogården.
Før historien fortsetter, vil jeg fortelle at Henrik H. Hafsrødkasa var forpakter i mange tiår etterpå, frem til 1949, da Hafsrødkasa ble forpaktet bort til andre. Han var enkemann hele sitt liv, og døde 92 år gammel i 1956.
Etter morens død gjorde Josefine Marie så godt hun kunne for å være en god husmor og mor. Men helsen skrantet, og hun følte seg ofte trett. Og hun bar på en stor sorg fordi hun ikke fikk gifte seg med gårdbrukersønnen som var far til Harry Eugen. Hans foreldre hadde motsatt seg det. En husmannsdatter var ikke bra nok for en gårdbrukersønn.
Så, en sen augustdag i 1912, faller Josefine Marie om. Lege blir tilkalt, men livet hennes ebber ut. I kirkeboken står det at hun døde av "hjertelammelse". Kanskje døde hun av hjertesorg, eller av en medfødt hjertesykdom?
Og igjen var familien på Hafsrødkasa rammet av en stor sorg. Og ikke minst ble det vanskelig for familien å ta seg av de minste barna, når faren og brødrene var på skogsarbeide. Jeg vet ikke hvordan de klarte det, men alle de små barna ble trolig boende på Hafsrødkasa i oppveksten. Ved deres konfirmasjoner oppgis det at de bor på Hafsrødkasa.
Neste gang skal du få høre om det store Mysteriet på Hafsrødkasa - en hendelse som ble omtalt landet rundt!

Som bakgrunn for historien har jeg brukt opplysninger i kirkebøker, offentlige registre, avisartikler, m.m. Mye fakta og noe fiction, altså!